Ukraina: Både EU, Stoltenberg og Erna Solberg visste garantert at valget på Krim var i tråd med folkeretten, men velger å følge USA, – som påstår det motsatte. Den nye kalde krigen er dermed i gang, sier Ole Ø. Kvalheim i denne kronikken.  Foto: Johanna Geron/NTB Scanpix

Kronikk av Ole Ø. Kvalheim

«Advarer om en fullskala krig»

«USA er i stigende grad bekymret over den siste eskaleringen av russisk aggresjon i Øst-Ukraina, inkludert russisk troppeforflytning ved grensen til Ukraina», sa talskvinne Jen Psaki i Det hvite hus nylig.

Så hvem har ansvaret for at dette er en realitet i dag?

Er det russerne som flytter sine militære enheter opp til USAs nærområder, – eller er det USA som sammen med NATO flytter sine marinefartøyer inn i Svartehavet, og Russlands nærområder? Hvorfor skjer dette?

Vi må gå mange år tilbake for å se hva som har ført oss inn i dette uføret, – og denne nye kalde krigen. Vi må tilbake til kuppet i Kiev, som fant sted 22/2 2014. På det tidspunktet var Obama president i USA, og nåværende president Biden var visepresident. Etter kuppet i Kiev ble det etter hvert klart at USA hadde vært aktive i kulissene, antakelig for å hindre at Ukraina skulle søke støtte hos russerne, – som ble forsøkt av den sittende presidenten, som etter kuppet måtte rømme til Russland. Allerede da var nok USAs tanker å presse russerne ut av Svartehavet.

Krav fra Maidan i Kiev om å bekjempe oligarkveldet, forsvant i takt med at oligarker gikk tungt inn for å etablere Asov-bataljon våren 2014. Når deretter slike radikale høyrekrefter støttes militært av NATO, – og av EU-eliten under Catherine Ashton og Victoria Nuland , – så er egentlig også vestlige verdier truet. Uten reell debatt ble norske politikere medansvarlige. Situasjonen ble full eskalering, og ingen vilje til å lytte til krav fra Donbas i Øst-Ukraina om mer sjølråderett.


USA etterlyser mer enn russiske ord i Ukraina-konflikten

USA etterlyser handling etter at Russland kunngjorde at landet avslutter militærøvelsene ved grensen til Ukraina.


I stedet for forhandlinger basert på realisme, ville ikke kreftene bak den nye juntaen lytte til ønsket fra Dombas, – om autonomi, velferd, miljø, minoritetsrettigheter, kultur, rettssikkerhet og økonomisk demokrati. For å forebygge borgerkrig i landet, tok UKP (kommunistpartiet) opp dette rett før årsskiftet 2013-14, I dag er UKP forbudt av den nå valgte nasjonalforsamlingen.

Norske politiske ledere gikk for Jens Stoltenberg som generalsekretær i NATO. Alliansen sikret minimal norsk debatt. Innsats for mer våpen i de «østeuropeiske demokratiene» bryter med alle seriøse forsøk på fred, – fra og med dagen da den lovlig valgte presidenten i Ukraina måtte flykte for sitt liv. Den politiske linjen fortsatte fram til folket i Donbas sto opp mot folk fra Asov-bataljonen, og tvang fram Minsk 1 og Minsk 2-avtalene, – som Russland var med på å fremforhandle.


Dato satt for neste Nato-toppmøte – samles 14. juni i Brussel

Nato-sjef Jens Stoltenberg varsler på Twitter at det neste toppmøtet i alliansen skal holdes i Brussel 14. juni.


Vestlige medier la seg flate for regien som ble støttet av USA, ved USAs minister Vitoria Nuland, – og transatlantiske krefter i EU, – som kun så for seg et nytt Ukraina i et euro- og dollar-perspektiv. Kombinasjonen førte i første omgang til det «vellykkede» kuppet. Denne «suksessen» måtte følges opp med sanksjoner og opprustning, som de samme mediene snur på hodet, ved å fremstille det som nødvendige overfor «russisk ekspansjon».

Ukraineren Nikita Khrusjtsjov har funnet det opportunt å gi Krim til sitt hjemland Ukraina, – uten å spørre folket på Krim om deres ønsker. Jussprofessor Peter Ørebech påpekte at det er folkesuverenitetsprinsippet som avgjør når vi skal vurdere hva som er innenfor folkeretten. Professor Ørebech påpeker videre at det er i tråd med folkeretten å lytte til folket på Krim når 95 % av befolkningen senere sier ja til Russland (16/3-2014). Det samme sa ex-president Jimmy Carter senere.

Det Khrusjtsjov gjorde var derfor i strid med folkeretten, i og med at befolkningen ikke ble spurt. Men Khrusjtsjov hadde ikke fått Dumaen i Moskva sin godkjennelse for å gi Krim til Ukraina. Det godkjente Dumaen først fire år senere, – også da uten å spørre folket på Krim. Det var andre gangen det skjedde i strid med folkeretten, – ifølge Ørebech.

Men Dumaen godkjente overføringen Krim til Ukraina bare på visse betingelser: Krim skulle ha sjølråderett, og Ukraina skulle bare ha råderett over økonomien og landbruket. Videre skulle Russland beholde sine militære forlegninger og baser for hæren, flyvåpenet og marinen.


Ukrainas president vil invitere Putin til møte i krigsherjet område

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han vil møte sitt russiske motstykke Vladimir Putin i det krigsherjede Øst-Ukraina.


Så bestemmer de nye makthaverne i Kiev at det skulle være forbudt å bruke russisk språk i offentlig forvaltning, i skoleverket og i helsevesenet. På Krim, hvor over 90 % snakker russisk, og bare 10–12 % kunne ukrainsk, – ble dette helt uholdbart. Krims befolkning hadde fått nok, og sjølstyremyndighetene utlyste derfor en folkeavstemning om Krim skulle gå tilbake til Russland. Det var altså ikke Russland som tok det initiativet.

Regimet i Kiev reagerte med at dette skulle de stoppe med alle midler. Men de hadde ikke regnet med Russlands militære styrker på Krim. Den russiske hæren omringet alle ukrainske forlegninger på Krim, og lot soldater og personell komme og gå som de ville, men de fikk ikke lov til å ta med våpen eller kjøretøyer ut av forlegningene. Noen husker kanskje at norske TV2 fikk en omvisning i en av forlegningene, mens russiske tanks og soldater sto utenfor porten.

Under avstemmingen på Krim deltok 83,10 prosent (i Sevastopol 89,5 prosent). Resultatet på Krim ble 96,77 prosent i favør av Russland, (95,6 prosent i Sevastopol). Ca. 150 valgobservatører deltok. Ingen avvik ble rapportert, jf. FN-pakten art. 2.4.


USA advarer Russland mot blokade i Svartehavet

USA advarer Russland etter meldinger om planer å blokkere deler av Svartehavet. Det vil være en uprovosert opptrapping, mener amerikanske myndigheter.


Det er denne folkeavstemning som USA så fordømmer som folkerettsstridig. – En grov feilaktig påstand, da avstemmingen faktisk var helt i tråd med folkeretten. Men det passet ikke inn i USAs planer om å få russerne ut av Svartehavet, og antakelig også Midtøsten. USA får støtte av sine allierte i EU, og dermed kommer også Stoltenberg og NATO med. Og Erna Solberg sender norske jagerfly for å patruljere grenser i øst.

Både EU, Stoltenberg og Erna Solberg visste garantert at valget på Krim var i tråd med folkeretten, men velger å følge USA, – som påstår det motsatte. Den nye kalde krigen er dermed i gang.

Det er nå tydelig at det vestlige hegemoniet som har startet dette, ikke er i stand til å innrømme at de feilbedømte Russland. Russland kommer aldri til å gi fra seg Krim en gang til. Alle vet det, – men ingen vil innrømme det. Da må man jo bare stå på til «the bitter end».

Og der er vi nå i dag. Hvem har ansvaret?


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!