Fiskeri: Fiskerinæringen har ikke hatt for vane å skryte av seg selv og stikke seg frem i enhver sammenheng. Men jeg tror tiden kaller på en endring, sier Sveinung Flem i denne kronikken.  Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Kronikk av Sveinung Flem

«Kampen om fisken og stemmene»

Like før sist nyttår publiserte Nofima og Menon Economics rapporten «Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019». Slike rapporter har en tendens til å treffe menigheten mer enn allmennheten.

Fiskerinæringen har ikke hatt for vane å skryte av seg selv og stikke seg fram i enhver sammenheng. Men jeg tror tiden kaller på en endring.

For Kyst-Norge har fiskerinæringen alltid hatt stor betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping. Fiskerinæringen er livsnerven også i Møre og Romsdal. Det har den blitt på grunn av dyktige og engasjerte fiskere, støttet av klok forvaltning, som har satt lokal aktivitet, lokalt eierskap og bred lokal verdiskaping høyest. Den suksessoppskriften er minst like viktig i dag.


Snøkrabbe og laks bidro til vekst i sjømateksporten

Norge eksporterte sjømat for 8,6 milliarder kroner i april. Det er en økning på 338 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med april i fjor.


Møre og Romsdal er det fylket i landet som har flest sysselsatte i fiskeflåten. I tillegg kommer sysselsatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til fiskeflåten. Ålesund er i dag landets største fiskerikommune målt ved antall fiskere. Giske og Herøy følger like etter.

I 2019 ble det eksportert 1,5 millioner tonn fisk fra den fangstbaserte delen av sjømatnæringen, til en verdi av 30,8 milliarder kroner. Møre og Romsdal er også det største eksportfylket og sto for om lag 5,4 milliarder kroner av dette. Dette viser at fiskeriene også gir grunnlag for stor aktivitet på land i form av fiskeindustri og eksportbedrifter.

Så langt, så bra. Vi skal selvsagt ta med at koronapandemien ikke er over, at 2020 og 2021 har skapt nye utfordringer i markedet og fallende priser. Men fiskerinæringen er – sett i et langsiktig perspektiv – ei suksesshistorie nasjonalt og i vårt fylke. Den sikrer bosetting og lønnsomme arbeidsplasser, eksportverdien har økt og næringen står trygt på egne bein uten subsidier.


Frankrike raser mot nye britiske regler for fiskere

Regjeringen i Frankrike varsler gjengjeldelse og konsekvenser for strømforsyningen til Jersey etter at Storbritannia innførte nye fiskeriregler.



Dette meiner linefiskarane og Fiskebåt
  • Etter forhandlingane med EU og forhandlingsbrot med Storbritannia, gjenstår det no cirka 17.000 tonn av ufordelt tredjelandskvote.

  • Autolinefiskarane krev, gjennom interesse- og arbeidsgivarorganisasjonen Fiskebåt, å få 10.296 tonn av dette for å kompensere for at dei no er utestengt frå britiske fiskefelt.
  • Fiskebåt meiner at det samtidig vil vere naturleg å inkludere dei fire kystfartøya over 28 meter med deltakeradgang i fisket etter lange og brosme i ei slik ordning, men med halv kompensasjon i forhold til et konvensjonelt havfiskefartøy.
  • Tredjelandskvoter av torsk utover 10.296 tonn kan deretter fordelast etter dei tradisjonelle fordelingsnøklane, meiner Fiskebåt.
  • Kjelde: «Kompensasjon for reduserte fiskemuligheter i andre lands soner» (Notat frå Fiskebåt 12. april) og Fiskeridepartementet

Vi må heie på fiskerinæringen både på sjø og land. Som effekt av fallende oljepris og -produksjon ser vi at verftsindustrien og tilhørende maritim industri i Møre og Romsdal stamper i motbakke. Vi trenger den langsiktige, bærekraftige næringsaktiviteten skapt av fiskeriene for å sikre bosetting, arbeidsplasser og velstand i fylket vårt!

Da må vi følge med i timen og passe på!

Statens oljeinntekter er synkende og for å unngå at statsbudsjettet i for stor grad tapper av oljefondet, så leter politikerne etter alternative kilder for beskatning. Ressursrentebeskatning av fiskeriene er en slik kilde. Innføring av en ny særavgift på viltlevende marine ressurser, som vi må forvente vedtas under behandlingen av revidert statsbudsjett nå i mai, er en forsmak. Det er ingen grunn til å tro at det stopper med det. Effekten blir at verdier flyttes fra kysten.

Også blant fiskerne spriker interessene. Dette er ikke nytt. Norges Fiskarlag, som den toneangivende fiskerorganisasjonen, har imidlertid gjennom tidene lykkes med å samle brede kompromiss som har vært retningsgivende for fiskeripolitikken i Norge. Det er dessverre mye som tyder på at den tiden kan være over. Organisasjonen har ikke klart å finne fram til en ny omforent struktur på tross av et utall forsøk. Fiskarlaget Nord vedtok i september i fjor å melde seg ut av organisasjonen med begrunnelse at saker som fremmes av kystfiskerne i nord ikke blir godt nok behandlet.

Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, som ble sendt til Stortinget i april i fjor, har skapt en debatt om avveiningen mellom to sentrale fiskeripolitiske mål. Strukturering av flåten med færre, større fartøy som resultat for å skape en subsidiefri, lønnsom næring på den ene siden og opprettholdelse av fiskeriaktivitet i så mange små kystsamfunn som mulig på den andre.

Denne kampen om fiskeripolitiske mål, som har gitt grobunn for kystopprøret, medfører at villfisknæringen blir arena for politisk dragkamp mellom partiene. Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi i næringen i Møre og Romsdal sørge for at våre syn kommer fram? Hvem er de politikerne fra vårt distrikt som interesserer seg for fiskerinæringen og som skal ivareta våre syn på den politiske arena? I de to siste stortingsperiodene har først Pål Farstad og nå Steinar Reiten vært de ledende fiskeripolitikerne fra vårt distrikt. Hvem skal ta stafettpinnen i den kommende stortingsperioden?

Møre og Romsdal trenger ikke bare dyktige fiskere og redere, de og vi andre i næringen må være ambassadører, vi må være tydelige og synlige, vi må fortelle suksesshistorien og hva som skal til for å foredle den videre!


Optimar har snudd år med underskudd til overskudd

Rask omstilling og en strategi for kostnadskutt får mye av æren for det positive resultatet.


-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegget til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!