Foto: Roger Engvik

Kronikk av Kathrine Synnes Finnskog

«Mind our own business»

Regjeringens forslag om å opprette eksportkontoret Business Norway er godt tenkt.

Norske eksportnæringer opplever økt internasjonal etterspørsel som tvinger frem behovet for nye verktøy i verktøykassa. Målet er at vi nordmenn skal begynne å «mind our own business». Neste skritt blir å meisle ut et tydelig og handlingsrettet mandat for det nye eksportkontoret. Da må vi huske at norsk eksport er mer enn fisk, olje og tunge ting som flyter. Og forresten: kontoret bør ligge i Ålesund.

Artikkelforfatter: Kathrine Synnes Finnskog er direktør i Music Norway 

Hvis vi ser bort ifra oljeeksporten øker Norges handelsunderskudd. Likevel mener et samlet politisk landskap at vi skal doble verdiskapningen i sjømat og at fastlandsindustrien skal vokse i årene som kommer. Da må vi eksportere mer, og en forutsetning for å lykkes med det er at virkemidlene, fagmiljøene og nettverkene fungerer og prater sammen. Her kan Business Norway spille en avgjørende rolle.


Samstemte om lokaliseringen av Business Norway

I en samstemt uttalelse til regjeringa mener fylkestinget at Business Norway bør legges til det sterkt eksportretta næringsmiljøet i Ålesund.


Norsk eksport trenger et virkemiddelapparat som er tilgjengelig og samlet under ett tak. En strategisk satsing må involvere alt fra råd om hva bedriftene kan gjøre selv til hvem som skal være med når Norge drar ut på statsbesøk. Vi trenger ikke å se lenger enn til Sverige for å bli inspirert. Svenskene er ikke på langt nær like sårbare for prisfall innenfor en type råvarer, slik som olje eller laks, fordi de har en ferdigvareindustri som utgjør 25 % av deres eksport, mot våre 6 %.

Et område der vi virkelig kan lære av Søta Bror er hvordan utenrikstjenesten og næringslivet samarbeider. Slik den svenske industrien jobber sammen med utenriksstasjoner og eksportkontorer for å åpne dører og se etter muligheter, bør vi her hjemme se muligheten i et tettere og koordinert samarbeid mellom de aktørene som allerede er på plass men som ikke snakker sammen.

Regjeringen ønsker at Business Norway skal være en strategisk satsing på eksport, og utgjøre et bindeledd mellom næringslivet i Norge og resten av verden. Jeg har fulgt de kreative næringene, musikkbransjen spesielt, først som gründer og nå som direktør for eksportkontoret Music Norway. I denne perioden har norske musikkselskaper hatt en høyere verdiskaping enn Fastlands-Norge for øvrig. I hele spennet fra Wardruna til Sigrid dukker det hvert år opp nye talent som har fokus på globale og digitale muligheter fordi de trenger og ønsker verden som arbeidsmarked. I Music Norway er oppdraget vårt å gjøre overgangen fra det norske til det internasjonale markedet så smidig som mulig.

Vi har eksperimentert, utviklet oss og lært av og med musikkbransjen i Norge. Det viktigste har vært å bygge relasjoner og nettverk, som til syvende og sist er mer verdt enn de mest påkostede reklamekampanjer. Bransjen selv har vært de viktigste bidragsyterne. De har kommunisert sine behov og samtidig levert kvalitets musikk på løpende bånd. Vi har beveget oss i og med markedet på jakt etter muligheter for artistene våre og sparket opp de dørene vi kan.

Siden Music Norway ble opprettet av Kulturdepartementet i 2012 har eksporten vokst jevnt. Dette gagner ikke bare artistenes bunnlinje, men hele bransjen. Ambisjonsnivået vokser, det blir flere suksesser og musikklivets kollektive selvtillit har aldri vært høyere. Resultatet er en musikkbransje som leverer hits i stort tempo, noe som motiverer enda flere artister og låtskrivere til å satse internasjonalt.

En forutsetning for at et eksportkontor skal lykkes er nærheten til industri og miljøer med evne og vilje til å samarbeide og utvikle seg. Da jeg som utvandra sunnmøring fikk høre at fylkestinget i Møre og Romsdal ønsket Business Norway velkommen til Ålesund jublet jeg på hjemmekontoret i Oslo. Jeg mener at det ikke finnes noe bedre sted å legge Business Norway enn til nettopp: Ålesund.

Norsk næringsliv er fullt av store og små aktører, med alt fra 2 til 20 000 ansatte. Mange små aktører savner å bli tatt på alvor og å få tilgang til virkemiddelapparatet som de store tar for gitt. Mange av dem som allerede har tatt steget ut trenger nettverk og kontakter for å ekspandere til nye markeder. Begge disse og alt imellom finner du på Sunnmøre. I tillegg melder flere store selskaper at de satser i regionen, slik som teleselskapet Nortel, containergiganten Giske AS og den nye oljen; Norwegian Hydrogen. Ålesund skilter allerede med en variert bedriftsklynge, solide nettverk og en stolt eksporthistorie.



Det er en grunn til at NHO omtaler Sunnmøre som Norges mest eksportrettede region. Når du legger til skaperkraft, universiteter og en beliggenhet som gir nærhet til hele landet, så er det nettopp dette et Business Norway trenger for å lykkes.

Derfor venter jeg i spenning på hva som er det neste regjeringen har å si om Business Norway. Jeg håper vi får et solid kompetansesenter som henter lærdom fra ulike næringer, med mål om å hjelpe små, mellomstore og store bedrifter ut i verden. Og så håper jeg at hovedkontoret blir lagt til Ålesund, hvor vi sunnmøringer alltid har stått med beina godt plantet på norsk jord med blikket rettet ut mot verden.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!