Muligheter: Jan Endre Vartdal i Vartdal plast tvilte for noen år siden på om familiebedriften hadde en fremtid. Ved å aktivt forholde seg til ESG ser han nå bare muligheter.  Foto: Staale Wattø

Kronikk

«ESG, ka for nokke?»

Noen tror fortsatt at det grønne skiftet skal gå over. Det var folk som trodde at internett skulle gå over også. Helt til de skjønte at de hadde mye å lære.

Disse noen, som jeg viser til over, tenker gjerne på termen «det grønne skiftet» som en floskel, som fine ord om blomster og bier, frambragt av veganere i fotformsko. Ikke et vondt ord om sistnevnte, det språklige bildet er satt på spissen. Likevel er det ikke satt på spissen at en god del mennesker later til å tro at det vi gjerne kaller det grønne skiftet, er noe uoppnåelig, noe som ikke har rot i virkeligheten og noe som samfunnet kommer til å tape store verdier og arbeidsplasser på.

De som fortsatt tenker slik må våkne, for det er motsatt. Hvis vi ikke forholder oss til det grønne skiftet vil vi tape store verdier og arbeidsplasser. Det er noe å tenke på. Særlig for en sunnmøring.

Burde for lengst vite bedre

Denne våren har hele regionens innovasjonsselskap, ÅKP, gjennomført flere webinarer med dette som tema. Det vil si, vi har ikke brukt «det grønne skiftet» som begrep for webinarene, men i stedet prøvd å etablere kjennskap til forkortelsene ESG.


Leserinnlegg av Tove-Lise Torve

«Grønn omstilling vår viktigste vekstmulighet»

Klimautfordringene påvirker oss alle. Også næringslivet.


ESG, ka for nokke, tenker du kanskje. I så fall er du ikke alene. Folk som for lengst burde vite bedre, som flere næringslivsledere og styregrossister, aner ikke hva termen betyr. Og det er skremmende, for veldig snart vil ESG påvirke rammebetingelsene innenfor store deler av næringslivet og industrien. Ikke bare i regionen vår, men globalt.

Mer enn miljø

Så hva er ESG? Bokstavene er forkortelser for de engelske ordene «environmental», «social» og «governance». Begrepet er internasjonalt og har i enkelte kretser blitt brukt i tiår allerede.

Oversatt til norsk kan man si at ESG står for miljø, sosiale eller samfunnsmessige forhold og selskapsstyring, inkludert eierskap. Dette handler med andre ord ikke bare om «miljø», men om bærekraft i vid forstand. En virksomhet må ta hensyn både til miljøet, til sin egen rolle i samfunnet rundt seg og til lover og regler nasjonalt og internasjonalt. Det holder ikke bare å gjøre noe med E-en i ESG.

Jokeren

EU er en joker her, fordi ESG har blitt inkorporert i det som kalles EUs taksonomi. Ordet taksonomi betyr EUs klassifiseringssystem, som klassifiserer næringsvirksomheter som mer eller mindre i tråd med ESG. Taksonomien skal være et insitament for investorer til å putte pengene sine i «grønne» prosjekter, eller sagt på en annen måte, prosjekter som skårer høyt på ESG.


Frp vil ha mer forskning på «naturlige klimaprosesser»

Frp programfester sin klimaskepsis og krever mer forskning på om naturlige prosesser kan være årsak til klimaendringene.


Med denne taksonomien blir det slutt på såkalt grønnvasking fordi det blir umulig for virksomhetene å bare «pynte brura». Virksomhetene må kunne vise til reelle, bærekraftige, tiltak.

De største, børsnoterte, selskapene vil måtte forholde seg til EUs reglement knyttet til dette allerede fra 1. januar 2022. For slike bedrifter er det med andre ord på tide å våkne om man enda ikke har begynt å tenke på ESG.

Det er imidlertid ikke bare de børsnoterte selskapene som må våkne, for ESG forplanter seg nedover i verdikjeden. Mindre selskaper, som kanskje er leverandører til børsnoterte selskaper, risikerer å bli valgt bort hvis de ikke kan dokumentere at de følger ESG. Dette fordi de store selskapene forplikter seg til å sjekke sine samarbeidspartnere.

Dårligere lånebetingelser

Det som bør vekke både de store, og de mindre, selskapene i forhold til ESG, er at det finnes flust av ris bak speilet.

Det er nettopp derfor vi i ÅKP har satt, og forsetter å sette, fokus på bærekraft. I en ny webinarserie, særlig rettet mot ledere og styremedlemmer, tar vi for oss G-en i ESG. Vi ønsker ikke at næringslivet i vår region skal stå med skjegget i postkassa fordi man skjønte for seint hva ESG innebærer.


Vedtok ny statlig ordning – kan gi mer jobb for verftene

Maritimt Forum Nordvest fikk gjennomslag for sitt forslag i Stortinget.


Men vi gjør ikke dette alene. Med oss på laget har vi begge klyngene som vi administrer, både den maritime klyngen GCE Blue Maritime Cluster og den marine klyngen NCE Blue Legasea. I tillegg er Sparebank 1 SMN, Fremtidslabben og Kvale Advokatfirma med som samarbeidspartnere.

Hvorfor løfter banker og advokater dette fram som så viktige tema, lurer du muligens på. Det er her risene bak speilet kommer inn. Jan Rune Hurlen, regionbanksjef i Sparebank 1 SMN, gjentar det flere ganger i webinarene våre: «Jeg er tvunget til å gi selskaper som ikke følger ESG dårligere lånebetingelser, slik er det bare». Det er nemlig slik at finansinstitusjoner er satt til å påse at kundene deres tar hensyn til ESG.

Advokatene, på sin side, ønsker å fokusere på at styreledere, styremedlemmer og management i selskapene de bistår, både kan gå glipp av nye forretningsmuligheter og i verste fall bryte nasjonale og internasjonale rammeverk ved å gi blaffen i ESG. Konsekvensene kan bety et være eller ikke være.

Et mulighetshav

Om du nå sitter og tenker at dette var ikke måte på til skremmebilde, så trekk pusten. ESG handler heldigvis ikke bare om straff og sanksjoner. Jeg skrev tidligere at vi ikke ønsker at næringslivet i vår region skal stå med skjegget i postkassa i forhold til ESG, men dette gjelder først og fremst mulighetene som ligger i omstillingen. Her er det, både i bokstavelig og overført betydning, et hav av muligheter. Disse gjelder det å gripe i tide.

Til webinarene våre har vi invitert bedrifter som er på god veg i dette arbeidet. Det er inspirerende å høre om hvordan Vartdal plast for få år siden tvilte på om selskapet hadde en fremtid, men som nå har fått ny giv. Like inspirerende er det å høre om hvordan C Food Norway forvandler det vi tidligere så på som avfall, til mat. De gode eksemplene er heldigvis mange.

Ved å følge ESG blir man den foretrukne leverandøren og den valgte underleverandøren. Sagt på sunnmørsk: Da blir man den bedriften som tjener mest penger. Og så er man grei mot kloden, samfunnet og menneskene rundt seg samtidig. Rekk opp hånda de som ikke synes det er en god idé.




Solberg håper gründerne vil redde Norge

Om Norge skal komme seg ut av koronakrisen, må vi sørge for at flere gründere lykkes, mener statsminister Erna Solberg (H).



-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!