Bærekraftig: Kronikkforfatteren mener det bør utarbeides en overordnet plan for langsiktig bærekraftig løsning på avløpsområdet. Bildet er fra Kvasneset.   Foto: Norge i bilder

Kronikk av Per Gunnar Stoknes

«Ny strategi for kloakk og avløp i Ålesund»

Fra gammelt av ble maten vår produsert lokalt og utedoet tømt bak do - og ingen rabarbra ble så god som den som vokste der – et godt eksempel på sirkulær grønn økonomi.

I dag importeres my av råvarene/maten vår, og blir produsert industrielt i store og mindre enheter. Vi konsumerer næringsstoffer og lar restene gå ut i kloakken. Her blir den blandet med overvann og sendt ut i fjordene våre, forbrent eller den blir deponert – i tråd med tradisjonell lineær økonomi. Vi forbruker jordens ressurser og deponerer næringsstoffene i overskuddet, mens energien slippes ut i det fri. Dette systemet er ikke bærekraftig og må endres – med høy prioritet.

Krav til omstilling

Fra overordnede instanser (FN, EU, stat og fylke) blir dette klima- og miljøområdet høyt prioritert og nye krav til omstilling kommer i rask rekkefølge. Avløpsslammet skal gå til energi- og næringsstoff- gjenvinning (biogass/hydrogen og kompost/gjødsel).

Kommunene her er, så vidt vites, ikke kommet stort lenger enn til å hente inn konsulentrapporter på problemstillinger som kommunene tidligere har definert. Sula og gamle Ålesund har etter mange års arbeid kommet frem til at slammet fra noen av kommunenes avløp kan behandles i et sekundærrenseanlegg på Kvasneset, og så slippe restslam ut i Storfjorden. Det har vært lite fokus på de såkalte råtnetankene i anlegget, men det antas at dette skal bli et biogassanlegg. Hva som skal gjøres med råtneresten (bioresten) – om fast stoff fra disse skal separeres ut, eller om alt skal sendes til resipient (Storfjorden), har ikke kommet fram i media. Bortsett fra at restorganisk stoff ikke bør forurense fjordsystemene våre, vil fokuset i denne artikkelen være på gjenvinning og verdiskaping.

Flere avløp

Nye Ålesund omfatter, etter utvidelsen, mange flere avløp med utilfredsstillende primær-renseanlegg enn de som er øremerket for Kvasnes-anlegget. Det vites ikke om der foreligger noen plan for oppgradering av disse.

Avløpsproblematikken er et komplekst fagområde med mange muligheter. Her gjøres mye forskning og utvikling som det er verdt å se nærmere på, og vårt geografiske fjord- og øyrike er spesielt og gir mange utfordringer og muligheter til en framtidsrettet logistikk for behandling av avløpsslam. Kanskje kan en innovativ grønn maritim transport med fjernstyring og/eller autonom styring kunne spare nedgraving av store landbaserte rørledningsnett, etablering og drifting av pumpestasjoner og sprenging av stor fjellhall, og dermed gi muligheter for en fjernere lokalisering av et foredlingsanlegg som vil skape verdier heller enn forurensning.

Grønn sirkulær løsning

Det bør utarbeides en overordnet plan for en langsiktig bærekraftig grønn sirkulær løsning på dette området, hvor målsettingen bør være å resirkulere maksimalt av energi og næringsstoffer i en form som gir inntekter og som medvirker til å redusere klimagassutslippene. En slik plan vil nok også innebære oppgradering av de enkelte avløpene og bør utarbeides av et forskningsbasert utviklingsmiljø, som f.eks. NTNU-Ålesund, Sintef, og/eller Møreforsking og samtidig bidra til utvikling av kompetansemiljøet. Oppdraget, med en økonomisk ramme, må være så fristilt fra politiske føringer at utførende institusjon, på eget grunnlag kan finne en optimal løsning, ikke bare for Ålesund kommune, men hele Ålesundregionen. Jo større avfalls-volum som kan innhentes til et videreforedlingsanlegg, jo større sjanse blir det for et bedre miljømessig og økonomisk resultat. Så kan politikerne ta standpunkt til resultatet når analysen foreligger.

Ålesund og Sula har vedtatt at Kvasnes-alternativet skal planlegges videre. Igjen synes målsettingen å være for snever. Forprosjektet bør være mye videre og se på en framtidsrettet og bærekraftig totalløsning for hele regionen, og da bør også tilsluttende kommuner være med i finansieringen.

Og som det ble sagt i gamle dager: «Må lykken din gro som rabarbra bak do!»

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!