Pårørende: Forskning tyder på at barn av rusavhengige ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.   Foto: Terje Pedersen/NTB (Illustrasjonsfoto)

Kronikk av Dolores Didovic, Kolbjørn Gjære og Rita Rødseth

«Pårørende til rusavhengige må få mer hjelp»

Regjeringen satset milliarder på å styrke rusfeltet. Men fortsatt blir ikke unge og voksne pårørende godt nok ivaretatt.

I sommer offentliggjorde forskningsstiftelsen Fafo sin resultatrapport: Et tjenesteområde i utvikling – Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Rapporten evaluerer Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020), som skulle komme både brukere og pårørende til gode. Planen skulle gi økt kapasitet og kompetanse på innsatsområdene forebygging, behandling og oppfølging.

Vi på Lærings- og mestringssenteret ved Kompetansesenter Rus, Midt-Norge* (LMS KoRus-Midt) har lest evalueringsrapporten med stor interesse. Vi jobber direkte med pårørende til mennesker med rusproblemer. Dessuten bistår vi rusbehandlingssteder og kommuner i regionen med å utvikle pårørendetiltak.

Nådde ikke målene

Fafo-rapporten trekker fram at rusfeltet i løpet av planperioden er styrket med 2,4 milliarder kroner og om lag 2600 nye årsverk i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid. Men rapporten peker også på at ingen av de fem hovedmålene med planen er fullt ut innfridd.

Vi vil i denne kronikken diskutere det første hovedmålet: «Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet».

Målet om brukermedvirkning omfatter også pårørende til personer med rusproblemer. Pårørende skal involveres, få hjelp og støtte. Dette er både spesialisthelsetjenestens og kommunenes ansvar.

Tross en liten økning, viser rapporten at det fortsatt er under halvparten av kommunene som svarer at de ivaretar både voksne og barn på en god eller svært god måte. Når man spør brukerne selv opplever de i enda mindre grad at deres pårørende følges opp tilstrekkelig.

I den nasjonale Brukertilfredshetsevalueringen som KoRus Midt gjennomfører på vegne av Helsedirektoratet, oppgir kun 22 prosent av deltakerne at kommunen tilbyr deres pårørende støtte eller hjelp.

Blant foreldrene som har heltids- eller deltidsomsorg for egne barn har 39 prosent i stor grad fått tilbud om samtaler om barna sine, mens dette gjelder kun 17 prosent av foreldrene som ikke har omsorg for egne barn.

Mangel på oppbygging av familierettede tilbud både i TSB og i kommunene, fører til at negative samspill i familien får anledning til å fortsette, ofte gjennom generasjoner. Denne mangelen fører også til en svikt i metodeutvikling på begge tjenestenivåer, og skyldes som oftest et finansieringssystem der bare enkeltindivider telles og registreres. På denne måten forvitres perspektivene som sosialt arbeid og psykologifagene har kjempet for, nemlig relasjonenes betydning for utvikling av uhelse.

Barn ikke tilstrekkelig ivaretatt

Ifølge Sintefs 2020-kartlegging av årsverk, kompetanse og innhold i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har 86 prosent av kommunene rutiner for å dokumentere barn som er pårørende til foreldre og søsken, slik helsepersonelloven pålegger. En god del av kommunene har også rutiner for samhandling rundt – og oppfølging av barn som pårørende. Men kartleggingssvar og Fafos nærstudier av enkeltkommuner tyder på at barn av rusavhengige ikke blir godt nok ivaretatt.

Få av kommunene som Fafo har undersøkt nærmere har egne barneansvarlige eller andre særlige tiltak for ivaretakelse av barn som pårørende i rus- og psykisk helsetjeneste. Rapporten viser også at det er lite kunnskap om hvordan barneansvarlige fungerer og barns egen opplevelse av møte med hjelpeapparatet.

Tilbud til kommuner og TSB

Gjennom samarbeid med kommuner i vår region har Korus-Midt positive erfaringer med å systematisere oppfølging av barn som er pårørende gjennom BTS (Bedre Tverrfaglig Samhandling). Korus- Midt tilbyr BTI (Bedre tverrfaglig innsats), en organisasjonsmodell som har til hensikt å fremme tidlig innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til, samt bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som er i kontakt med utsatte barn og unge.

I 2020 publiserte vi en nyrevidert utgave av samtaleverktøyet Barnespor. Dette er laget for dem som arbeider med barn som er pårørende innen rus og psykisk sykdom både i kommuner og spesialisthelsetjeneste og kan bidra til å minimere personlige barrierer i hjelpeapparatet. Samtaleverktøyet er gratis og finnes både som hefte og i nettversjon (www.barnespor.com).

Flere dilemma

Vi som bistår hjelpetjenestene i deres faglige utviklingsarbeid ser stadig eksempler på at familien er en viktig ressurs både for brukere og tjenester. Men vi ser også at nærpersoners rusmiddelbruk kan være krevende og utgjøre risiko for at pårørende utvikler egne helseproblemer.

Forholdet mellom bruker, pårørende og hjelpeapparat kan være komplekst og utfordrende, og det å involvere pårørende kan innebære noen dilemmaer. For noen brukere er pårørende en viktig støtte og ressurs i samarbeidet med hjelpeapparatet. Andre, spesielt yngre brukere, har fortalt at de har opplevd det direkte hemmende når pårørende har vært til stede i møter med tjenestene. Her er det viktig å påpeke pårørendes rett til hjelp for sin egen del uavhengig av pasientens/brukerens tillatelse.

Fafo-rapporten viser at det er behov for fortsatt innsats dersom alle med rusmiddelproblemer og deres pårørende skal motta et godt tilbud. Særlig trengs økt oppmerksomhet mot tjenestene til brukere med svært omfattende levekårsproblemer knyttet til samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser.

Det betyr at også familiene deres må følges opp i større grad.

Pårørende oppfordres til å ta kontakt med oss på korus@stolav.no.

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!