Aksjon: Denne månaden blir rosa sløyfe-aksjonen markert over heile landet.   Foto: Knut Fjeldstad/NTB

Kronikk av Grete Myklebust Gjesdal

«Er du berørt av kreft?»

Kva tenkjer du når du høyrer eller les dette spørsmålet?

Mest alle veit om eller kjenner nokon som har eller har hatt kreft. Nokon i nær familie; mor, far, søsken, tante, onkel, søskenbarn, bestemor, bestefar, kollega, venn eller nabo. Kanskje har du sjølv ei kreftdiagnose? Eller har hatt?

Er du som meg, at du automatisk tenkjer på død med ein gong du høyrer ordet kreft?

Der er så mykje meir.

«Vil knekke koden»

Kreftgåta er ikkje løyst, men mange arbeider heldigvis på spreng for å «knekke koden». Det er faktisk slik i dag, at dei aller fleste som får ei kreftdiagnose overlever og lever lenge. Med anna, takka vere forsking, tidleg og meir nøyaktig diagnostikk, samt stadig nye medikament og endå fleire og målretta behandlingsmetodar.

Denne månaden blir vi spesielt merksame på dei rosa fargane og sløyfene, stafettane, løpa, og dei mange som står på stand for å løfte fram merksemd, solidaritet og omsorg for dei kvinnene som er eller kan verte råka av brystkreft. Vi vert minna på at ei av ti kvinner vil oppleve i løpet av livet å få brystkreft. Vi veit og at om lag ein av tre, anten det er mann eller kvinne, vil bli råka av kreft i løpet av livet. Vi veit at kreft kan råke i alle aldrar. Når kreft råkar eit menneske, vert og familien og dei som er rundt råka. Heldigvis er det sjeldnare at barn får kreft, men når det skjer, råkar det familie og nettverket på sin spesielle måte.


Kreftforeningen bekymret: Langt færre fikk påvist brystkreft under pandemien

Langt færre norske kvinner har fått påvist brystkreft under koronapandemien. Kreftforeningen frykter at mange vil få en forsinket diagnose fremover.


Vi lever lenger, og til eldre vi blir, vil fleire oppleve å få ei kreftdiagnose. Det er ei vår tids utfordringar. Korleis behandle, kor mykje behandling, kvar og når?

Er du berørt av kreft?

Vi veit at tidleg oppdaging og treffsikker diagnostikk bergar liv. Vi veit kor viktig forsking er. Nøyaktig diagnose kan gje betre, og meir individretta behandling. Bildediagnostikk som MR, CT og PET kan redde liv. Det kjem og stadig nye medikament og metodar, presenterte og tilbode som følgje av forsking og utvikling. Det gjev håp om hjelp og eit vidare og verdig liv for mange.

Rive ned tabu

Tilbake til «rosa-sløyfe» og Brystkreftforeningens markeringar no i oktober. Mammografiprogrammet og tilbod om mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 og 70 år, er eit av vår tids viktige bidra til tidleg oppdaging. Brystkreftforeninga med sine engasjerte kvinner, har og gjort og gjer ein formidabel jobb for sine medsøstre og deira pårørande. For det første vil eg trekke fram likepersonsarbeidet. Forsking viser at det å møte og snakke med nokon som har vore i liknande situasjonar, er av uvurderleg verdi, og med på å gje livsmot, kraft og meistring. For det andre er det å vere opne og engasjerte, med på å rive ned tabu og gjere det lettare å ta del i det daglege. Fokus på kvinnehelse, identitet, seksualitet, seinskadar, livskvalitet, fysisk aktivitet, turar, kontakttelefon, pårørandeomsorg og mykje meir.

For det tredje vil eg trekkje fram deira engasjementet og kreativitet for innsamling av pengar til vidare forsking og utvikling.


Er du berørt av kreft?

Veit du kvar du kan henvende deg viss du opplever at ein av dine næraste har fått kreft og du lurer på korleis du skal forhalde deg til det?

Veit du som er skuleelev kven du kan få hjelp hos når du kjenner deg redd og trist og tankane dine stadig dreg konsentrasjonen din vekk frå skulearbeidet og går til mor, eller far, eller eit søsken, ein ven eller ein besteforelder som har fått kreft?

Veit du kven du kan snakke med om du opplever seinskadar etter langvarig kreftbehandling? Kanskje kjenner du på utmatting og energitap, kanskje søv du litt dårleg på natta, kanskje har du utfordringar med konsentrasjonen? Kanskje har du nedsett kraft i muskulatur og nedsett kjensle i fingrar og tær?

Veit du som kollega kven du kan snakke med eller korleis du skal forhalde deg til ein som har fått kreft?

Veit du kven du kan få hjelp med for å finne ut av kva rettar du har med tanke på sjukepengar, tilrettelegging av bustad, pleiepengar, omsorgsstønad, hjelpemiddel, praktisk hjelp, psykososial støtte?

Har du tankar om kva som er viktig for deg? Kvar og korleis ynskjer du å leve livet ditt når kreft har råka? Kanskje veit du at du ikkje kan verte frisk? Har du behov for å snakke om dette med nokon? Har du behov for å skrive dette ned i ein plan?

Det er mange som vil hjelpe. Kreftforeningen er ein svært viktig aktør og pådrivar både til forsking, utvikling men også for at kreftomsorg skal nå alle berørte i alle fasar av ein kreftsjukdom.

Forskning: Økt risiko for brystkreft senere ved passiv røyking

Forskere i Tromsø mener for første gang å ha funnet en klart økt risiko for brystkreft hos kvinner som da de var barn ble utsatt for passiv røyking.

Kreftkoordinator

Ålesund Kommune har, som eitt av sine tilbod, kreftkoordinatorteneste. Kreftkoordinatorane og forløpskoordinator er der for den som er berørt av kreft. Det er utdanna kreftsjukepleiarar som kan eksempelvis ta imot samtalar på telefon eller på e-post. Kontaktinformasjon finn du på Ålesund Kommune sine heimesider eller på servicetorget.

Kreftkoordinatorane kan ta imot henvendelsar og spørsmål frå deg og gje rettleiing og råd. Kven og korleis du kan forhalde deg til spørsmål du må ha relatert til det å vere råka av kreft i alle fasar av ein kreftsjukdom. Vi er og har ingen fasit, men er ein medhjelpar og kan lytte, samt bistå med å formidle kontakt vidare der det er behov for det. Medisinske problemstillingar er det fastlege eller behandlande lege som må avklare.

Er du pasient eller pårørande eller helsepersonell i Ålesund Kommune, kan Avdeling for Koordinering og tildeling kontaktast og du vert sett i kontakt med ein saksbehandlar, og eller ein forløpskoordinator med spesialområde kreft om du ikkje har teneste i kommunen frå før. Ålesund kommune ynskjer å leve opp til prinsippet «Ein veg inn» når det gjeld behov for helse- og sosialtenester. Saksbehandlar/forløpskoordinator kan med anna setje deg i kontakt med ein kreftkoordinator om ein i lag med deg, vurderer dette som ei teneste for deg.


Ålesund kommune har og fleire andre støttetilbod. Eitt av desse tilboda er meistringskurset «Framover» for vaksne pasientar og pårørande som opplever at livet har blitt endra etter fysisk sjukdom; også kreft. Dette kurset arrangerast i samarbeid med Lærings og Meistringssenteret ved Helse Møre og Romsdal.

Kommunen har tilbod om kurs to gongar i året for etterlatne pårørande. «Livslyst»; Eit samarbeid mellom kreftkoordinatorane i Ålesund og Sula, samt pårørandekoordinator i Ålesund Kommune.

Når helsedirektoratet i desember rullar ut prosjektet «Pakkeforløp heim for kreftpasientar», har vi store forventningar til endå betre system for korleis kommunen kan bidra til optimal kreftomsorg for menneske berørt av kreft og deira pårørande i kommunen, både i pakkeforløpet samt under og etter behandling av ei kreftdiagnose.

Rosa sløyfe-aksjonen denne månaden minner oss alle som er berørte av kreft, om å sjå framover, saman!

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegget til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!