Diskusjonene rundt OL og Paralympics 2022 i Norge, har vært og vil fortsatt være mange. Den mest fremtredende kritikken har gått på IOC sin fremtreden og arrangementskostnadene, samtidig som motstanderne av et OL liker å hevde at det hele vil bli et gode for Oslo alene. Jeg mener det er viktig å ha aksept for de ulike meninger som fremmes, og tillater meg derfor å minne om at i Idrettstinget står over 90 prosent av idrettens over 2 millioner medlemskap bak OL-søknaden.

Kostnader

Jeg er også enig i at IOC har utfordringer og at OL er et kostbart arrangement. Men dette er noe jeg mener at Norge som nasjon, nå har en gyllen mulighet til å endre på. For første gang i Norge vil Oslo og de andre søkerkommunene være med å ta regningen. De vil betale for etterbruk og ta sin del av anleggsinvesteringene. Idretten tar sin del, men fordeler spillemidlene slik at OL ikke forsinker idrettsanlegg i resten av landet.

Regjeringen har selv kvalitetssikret søknaden, og analysen viser at summen for staten blir ca. 20 milliarder kroner etter at inntekter og privat finansiering er trukket fra. Dette inkluderer flere milliarder kroner for nye politibiler og sikkerhetsutstyr til hele landet. I denne beregningen er heller ikke alle de samfunnsøkonomiske gevinstene tallfestet. Her er det snakk om kjøp av varer og tjenester og økte skatteinntekter til kommunene. Det blir med andre ord ikke fullt så negativt og kostbart, som kritikerne; Inge Dyrhol og Bjørn Søderholm hevdet i Sunnmørsposten henholdsvis 31. juli og 5. august.

Styrker breddeidretten

I Sundvoldenplattformen sier regjeringen at den vil bidra til at Norge skal være vertsnasjon for internasjonale idrettsmesterskap, og i Stortingsmeldingen om idrett som Stortinget vedtok i 2012, uttrykkes det at Norges posisjon som vinteridrettsnasjon gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer.

Norge har en stolt historie som vintersportsnasjon, og vi har nå en sjelden mulighet til å arrangere OL og Paralympics i Oslo i 2022, ved å stille opp som vertsnasjon for et av verdens aller største og mest kompliserte arrangementer. Prosjektet vil fremme innovasjon, kreativitet og verdiskaping, som sammen med idrettsfellesskapet og den gleden det gir, vil være en positiv kraft for Norge.

De mest spennende utviklingsmulighetene ligger i Paralympics. Her har Norge mange dyktige utøvere. Inspirasjonskraften i det å se paralympiske utøvere snu en funksjonshemning til noe skapende og positivt, er ikke mulig å måle i kroner og øre.

Viktig

I Høyre er vi mange som ser at et norsk OL vil være viktig, ikke bare for idretten, men for hele samfunnet. Det vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser og gi optimisme og investeringer i norsk næringsliv. Det vil løfte nytenkning og skaperkraft for utdanning, og reiseliv. Forsknings- og kultur- programmer vil få nedslagsfelt i hele landet. I tillegg til selve mesterskapet vil verdens oppmerksomhet rettes mot Norge både før og etter mesterskapet. Det gir oss en unik eksponeringsmulighet i en annen liga enn all annen markedsføring kan oppnå.

En ny generasjon frivillige

Vi får også en enestående sjanse til å utdanne en ny generasjon norske frivillige og frivillighetsledere. Idrettens årlige frivillige verdiskapning er verdsatt til ca. 14 milliarder, fordelt på ca. 28000 årsverk. Det er 30 år siden OL på Lillehammer, og gjennomsnittsalderen blant frivillige øker.

Et nytt norsk OL trenger 20000 frivillige og vil være en unik mulighet til å rekruttere og heve kompetansen for de frivillighetslederne som skal ta Norge videre. For flere frivillige under OL på Lillehammer, ble deltakelsen der, veien videre til spennende jobber i næringslivet. Det er synd om kommende generasjoner og norsk næringsliv ikke skal få ta del i dette, fordi vi ikke vil ta oss råd.

I tråd med norske verdier

Et riktig planlagt og godt gjennomført OL og Paralympics vil gi et fantastisk løft for hele landet. OL i Norge møtte også folkelig motstand i årene før 1994, men nordmenn snudde og ble vanvittig stolte da de så hva vi skapte sammen på Lillehammer.

Jeg har tro på at nettopp Norge som arrangør i 2022, kan få OL og Paralympics tilbake til røttene. Tilbake til idrettens verdier, menneskerettigheter/ arbeidslivsavtaler, nøkternhet med tanke på kostnader og ikke minst få mange tilskuere på de ulike arenaer igjen. Om Stortinget sier nei nå til høsten, sier de også nei til å være med å påvirke OLs fremtid. Det kan bety at kun nasjoner uten forankrede demokratier vil kunne stå igjen og forvalte det verdifellesskapet idretten gir oss. Det er verken norsk idrett, det norske samfunnet eller Norge som nasjon tjent med.