Innvandrere som ny ressurs i offentlig sektor

INNVANDRERE: Kommunene opplyser at de ser innvandring som en nødvendig kilde til arbeidskraft i årene som kommer. (Illustrasjonsfoto) 

Kronikk

Offentlig sektor står overfor store utfordringer i årene som kommer. Befolkningsøkning, flere eldre og sterkere krav til kvalitet i tjenesteproduksjonen gir økt arbeidskraft- og kompetansebehov.

Distriktsfylket Møre og Romsdal kan få store utfordringer med å levere gode offentlige tjenester i mange kommuner i årene som kommer. I et slikt bilde vil innvandring kunne være en strategi for tilføring av arbeidskraft og kompetanse til offentlig sektor i framtida.

Mangel på arbeidskraft i offentlig sektor. Utallige arbeidskraftsundersøkelser viser det samme:

Offentlig sektor står framfor rekrutteringsutfordringer og et stort arbeidskraftsbehov i årene som kommer. Utfordringen blir størst innen helse- og sosialtjenester og undervisning skal vi tro Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk sitt Vox-barometer for 2011.

Halvparten av lederne i offentlig sektor tror det blir vanskelig å rekruttere arbeidskraft de neste to årene, og hele 95 prosent tror det blir vanskelig å rekruttere høyt utdannede.

Dobbelt så mange innvandrere i 2020

Med stadig økende innvandring har Møreforsking ut fra et ressursperspektiv arbeidet med forskning som er løsningsorient heller enn problemfokusert.

Grunntanken har vært å se på potensialet innvandring har som strategi for opprettholdelse av livskraftig arbeids- og samfunnsliv i distriktene.

For Møre og Romsdal er innvandrerandelen i befolkningen om lag 7 prosent. Statistisk Sentralbyrå sine befolkningsframskrivninger viser at innen år 2020 vil en kunne forvente en dobling av innvandrerbefolkningen.

I 2040 er høyeste anslag i overkant av 22 prosent innvandrerandel. Størstedelen av denne veksten ventes å være knyttet til innvandring fra de østeuropeiske EU-landene. Ser vi anslagene i forhold til landet ellers, vil likevel Møre og Romsdal ha en svært mye lavere innvandrerandel enn i storbyområdene.

Møre og Romsdal i landstoppen på sysselsatte innvandrere. I hvilken grad innvandrerne blir sysselsatt og integrert i samfunnet vil i stor grad være avgjørende for om innvandrerne blir et potensiale eller hinder for samfunns- og næringsutvikling.

Tall fra SSB viser at Møre og Romsdal er i landstoppen på yrkesdeltakelse blant innvandrere. Både menn og kvinner har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet. Mye av forklaringen finner vi i den høye andelen østeuropeere.

Denne gruppen er langt mer dominerende enn i alle andre fylker. Den høye sysselsettingen av østeuropeere i Møre og Romsdal understøttes også av en nasjonal vekst i sysselsettingen av europeiske innvandrere. Det er altså nærliggende å slutte at arbeidsinnvandrere blir stadig viktigere for norsk arbeidsliv.

Men få innvandrere i offentlig sektor

Det er imidlertid store regionale variasjoner når det gjelder omfanget av innvandrere som arbeider i offentlig sektor, noe som blir særlig synlig om en ser på situasjonen i pleie- og omsorgstjenesten.

Tall fra NifuStep viser at Oslo skiller seg klart ut, der hele 39 prosent av ansatte i pleie- og omsorgssektoren er innvandrere. Til sammenligning er tilsvarende tall 6,7 prosent for Møre og Romsdal.

Undersøkelser fra Møreforsking viser at mange av innvandrerne i Møre og Romsdal arbeider i privat næringsliv, og at det er få ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunene. Bruk av utenlandsk arbeidskraft er for de fleste kommuner en strategi for å avhjelpe akutt arbeidskraftsbehov.

Kommunene opplyser imidlertid at de ser innvandring som en nødvendig kilde til arbeidskraft i årene som kommer. Det er særlig innen helse, omsorg og opplæring at det vil være stort arbeidskraftsbehov i årene som kommer.

Kommunene har likevel kommet kort i arbeidet med å tenke langsiktige strategier for rekruttering av arbeidskraft for å kunne levere gode offentlige tjenester i årene som kommer.

Overkvalifiserte

Mange innvandrere er overkvalifisert for stillingen sin. I 2009 var hele 15 prosent av ikke-vestlige innvandrere er overkvalifisert for stillingen sin i følge SSB.

Dette tallet er for befolkningen ellers 4 prosent. Innvandrere i Norge får med andre ord i langt mindre grad utnyttet egen kompetanse.

Manglende språk- og samfunnskompetanse er en medvirkende faktor til at innvandrere havner i jobber de er overkvalifisert for.

En nyere undersøkelse fra SSB peker på kompetansekrav som den viktigste årsaken til at andelen innvandrere er lavere i offentlig sektor enn i privat sektor.

Samtidig viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til at norske ledere er av den oppfatning at innvandrere tilfører norsk arbeidsliv viktig kompetanse.

Fordommer trekkes imidlertid frem som et hinder for rekruttering av innvandrere.

Undersøkelsen viser at ledere både i privat og offentlig sektor er relativt samstemte i oppfatningen om at fordommer blant norske arbeidsgivere er en viktig årsak til at innvandrere ikke får jobb etter sine kvalifikasjoner.

Innvandrere – uutnyttet ressurs for offentlig sektor?

Også offentlig sektor har blitt mer avhengig av rekruttering fra et internasjonalt arbeidsmarked, enten det er snakk om leger, fysioterapeuter, omsorgsarbeidere eller andre. Sammenlignet med privat næringsliv, er det likevel relativt få innvandrere i offentlig sektor. Spørsmålet er om den økende østeuropeiske innvandringen har styrket grunnlaget for rekruttering også til offentlige arbeidsplasser, ikke minst til helse- og sosialsektoren.

Den høye yrkesdeltakelsen blant innvandrere i fylket og positive holdninger blant offentlige ledere er gode fremtidstegn for å utnytte potensialet som ligger i den økende innvandringen fra Øst-Europa.

Det er imidlertid for flyktninger det eksisterer offentlig tilrettelegging for sysselsetting, kvalifisering og integrering. Med høyest vekst i innvandrerbefolkningen fra arbeids- og familieinnvandrere er det her offentlig sektor må ta grep om innvandringen skal være ressursbringende. Det er trolig de fylkene, kommunene, sektorene eller arbeidsplassene som tør å tenke de nye tankene og gjøre de innovative grepene omkring rekruttering og kvalifisering som vil være vinnerne i kampen om arbeidskraft og kompetanse. Men: god samfunns- og språkopplæring er helt avgjørende for at innvandrerne skal bli en ressurs i en sektor som trenger nye hender! I søken etter løsninger på offentlig sektors utfordringer og arbeidskraftsbehov er det grunn til å stille spørsmål ved om innvandrere er en uutnyttet ressurs for offentlig sektor?