Helseministeren la i vår fram en egen folkehelsemelding. Dette er en god melding, men den omfattet i liten grad psykiske helseplager. Psykiske helseplager er årsaken til 20 prosent av sykefraværet på norske arbeidsplasser, over 60 prosent av unge uføre er utenfor arbeidslivet på grunn av at de sliter psykisk. Også samfunnsmedisiner Per Fugelli sier at den fysiske helsen har blitt viet for stor oppmerksomhet når det gjelder folkehelse. Han mener at slaget om folkehelsen ikke står i kroppen, men i sjelen.

Vi i Kirkens SOS svarer hvert år over svimlende 150 000 henvendelser på telefon og vi hadde over 4000 chat-samtaler. Henvendelsene kan handle om alt fra følelser om mislykkethet, mennesker som har mistet jobben, ungdom og voksne som er usikker på sin seksuelle identitet, mange føler seg ensomme. Mange som kontakter oss er usikre på om de ønsker å leve lenger. Altfor mange orker ikke tanken på å leve videre. Mens 598 personer valgte å avslutte livet i 2012, var det til sammenligning 154 drepte i trafikken på samme tid.

Samtalen

Vår erfaring er at alt blir mindre vanskelig å takle om man snakker om det. En viktig del av god psykiske helse er å få sette ord på følelsene våre. Det er lett å la samtalene våre bli lette, hyggelige og facebookaktige.

Kirkens SOS har tro på at ekte samtaler har en helsebringende effekt. Et vennlig menneske med tid til å lytte og mot til å spørre er ofte det vi trenger i en krisesituasjon, for å se livet i et perspektiv og komme seg videre – ut av kaoset.

Helsesjekk

Når vi har vondt et sted, er det naturlig å gå til legen for å forhindre at sykdom utarter seg. For å forebygge kriser, er det andre ting som trengs. Tilliten og nærheten i et vennskap, blant familiemedlem eller naboer imellom, kan være det vi trenger for å sette ord på hvordan vi egentlig har det.

Det handler om å ta ansvaret for menneskene i din hverdag, og ta en sjekk på den emosjonelle helsen til de vi har rundt oss. Det betyr at vi både må tørre å spørre hvordan har du det, men også ha tid, oppmerksomhet og vi må tåle at den andre sier: «Nei, jeg har det faktisk ikke så bra akkurat nå».

Kirkens SOS har tro på at folkelig opplæring i de gode samtalene er effektivt i det psykiske folkehelsearbeidet. Hvis flere hadde snakket åpent om at de har det vanskelig, ville flere selvmord vært unngått. Hvis unge lærer at åpenhet er bra, kan dette påvirke vår emosjonelle helse resten av livet.

I noen tilfeller er ikke samtaler med våre nærmeste nok. Derfor er det viktig for helsemyndighetene å arbeide mer med hva både helsevesenet og daglige omgangsmiljøer kan bidra med i det psykiske helsearbeidet. Kanskje alle bedriftsledere og mennesker med personalansvar burde gjennom et kurs i samtale, tilsvarende det vi har utviklet på godåsnakkemed. no? Kanskje alle leger bør spørre om selvmordstanker og psykisk helse i samtaler med sine pasienter?

Folkehelsedugnad

Kirkens SOS gjør alt vi kan for å bidra til en bedre hverdag for mennesker som sliter. Vi er til stede for alle, alltid. Våre 1000 frivillige rundt om i Norge ønsker hver dag å bidra til at noen andre skal få det bedre. Mens mange fortsatt nyter sommer og sol akkurat nå, sitter vi klare ved telefonen for tålmodige samtaler om vanskelige temaer.

598 mennesker valgte i fjor å avslutte livet sitt. 434 av disse var menn. Hvert av disse livene er ett tapt liv for mye og vi ønsker at helsemyndighetene går i bresjen for å bedre tilbudet til alle de som sliter. Vi har et lavterskeltilbud hvor man er anonym, men flere alternativer er nødvendig for en helhetlig tilnærming til problemet.

Det krever både mot og tålmodighet for å endre samfunnet. Vi opplever mange fordommer mot det å slite psykisk, og det er også dette som stopper mange fra å ringe krisetelefonen når det virkelig røyner på. Det å ha det vanskelig er noe de fleste opplever en eller annen gang i løpet av livet, og da er det viktig å tørre å søke hjelp eller snakke med de rundt seg. Det må arbeides mer med informasjon rundt psykisk helse, slik vi så i kampanjen «Et åpent sinn.»

Kirkens SOS mener det er nødvendig med en større innsats og langsiktig strategi for å bedre den psykiske helsen til det norske folk. Vi trenger en psykisk folkehelsedugnad med samarbeid mellom de frivillige organisasjonen, arbeidslivet, de private helseforetakene og det offentlige helsetilbudet. Vi utfordrer derfor helseministeren til å sette i gang arbeidet med en psykisk folkehelsemelding. Det fortjener alle som sliter i Norge.