Denne uka ble jeg invitert til MOA-konferansen og holdt foredraget «Urbaniseringen av Moa – hvordan hindre utvikling i gal retning?» I invitasjonen og i programmet for øvrig ble jeg utfordret på følgende: «Hva vil vi med Moa?».
Spørsmålet er feil stilt. Det burde være «Hva vil vi med Ålesund?». Og det er ikke for å stryke dere med hårene eller fordi jeg skriver i Sunnmørsposten jeg nå skriver følgene: Ålesund er Norges flotteste by.
Men ålesunderne kan også ende med å ødelegge Ålesund. Vi kan ikke lengre være blinde for at byen er i ferd med å få et utarmet sentrum, der det aktive bylivet må vike for menneskestrømmen som blir ledet ut til Moa-sentret.
Les også: Ja, vi elsker effektiv shopping
Sentrum
Et levende sentrum er viktig av flere grunner. Først og fremst er jugendbyen Ålesund helt særegen både i nasjonal og internasjonal sammenheng og en av verdens vakreste byer. Det er få norske byer som setter oss på kartet på samme vis. Her er Ålesund i eksklusivt selskap med Røros og Bergen.
Det er naturligvis en tung bør å bære for et næringsliv som ønsker å tjene penger i en norsk detaljvarehandel med lite mangfold. Amfi-gründer og Moa-eier Lars Løseth ønsker å fange opp de som reiser til London og Paris på shopping. Jeg oppfatter at han har en målsetting om at han kan hente inn disse kundene før de forlater landet, ved at de internasjonale kjedene slår seg ned på Moa. Han hevder at disse ikke vil slå seg ned i Ålesund sentrum fordi bygningsmassen ikke er hensiktsmessig for den type næringsvirksomhet. Dette er et argument som går igjen hos senterdrivere, og som sier en del om hvilke type butikker Løseth ønsker å tiltrekke seg.
Shopping
I denne sammenhengen er det viktig og understreke det arkitekt Peter Butenschøn sa på Moa-konferansen: Det er forskjell på å gå i butikken med lapp i lomma og på shopping. Shopping er opplevelse, og det krever de rette omgivelsene. I mine øyne er få byer mer egnet enn Ålesund for å skape disse omgivelsene. Problemet for Norge er at vi har for stor lommebok og for liten fantasi. Kjedene er viktige, men vi må ikke la oss dikteres av dem heller.
Les dere fram til hvordan Antwerpen ble en av Europas designhovedsteder eller hvordan Tromsø på 80-tallet ble verdens mest kreative by innen elektronisk musikk sammen med Brussel og noen få andre. Ålesund ligger ikke i sentrum for den norske oljealderen og må finne andre bein å stå på. Norsk fiskeindustri er mer opptatt av å sende torskefiletene til Kina for å pakkes, enn å skape arbeidsplasser i Norge.
Les også: Moa - ei katastrofe
Men Ålesund kan være rammen for kreativitet i handel, hvis man tenker langsiktig og setter seg de rette mål. Få norske byer har turistenes øyne rettet mot seg som Ålesund. Jeg foreslår i første omgang at byen må få seg fiskebutikk. Har dere noen gang skammet dere over at Ålesund ikke har fiskebutikk? I så fall er det på tide å ta det innover seg.
Bekymret
I dette landet er vi helt tussete etter kjøpesentrene. Nesten 40 prosent av all butikkhandel skjer på kjøpesentre. 35,5 prosent av alle kjøpesentre i Skandinavia over 5000 kvadratmeter ligger i Norge og vi har den største kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger. Jeg er bekymret over denne utviklingen av to hovedårsaker. Når vi ser utviklingen av netthandelen, så er det meget sannsynlig at mange butikker og sentere vil gå konkurs. Resultatet kan fort bli at mange av disse kjøpesentrene blir liggende som tomme spøkelseshus. Den enda mer alvorlige konsekvensen kan altså bli en omfattende sentrumsdød.
Frykter
Ålesund står i fare for å bli rammet av det såkalte Veneziasyndromet. Der man har en utrolig flott by, men der det knapt er matbutikker eller andre nyttefunksjoner å oppspore og bylivet dør. Alt er basert på å fôre turister med kitsch og restauranter. Jeg frykter et Ålesund sentrum der alle bare går rundt i lusekofter og serverer svele til turistene.
Dette er dessverre ikke noe nytt for norske byer. Kjøpesentre utenfor byene som har utkonkurrert sentrumshandelen og etterlatt et utarmet sentrum finnes over hele Norge. Larvik, Skien og Moss er noen av mange eksempler.
Bidra
Vi i Norsk Form ønsker å bidra både nasjonalt og lokalt til hvordan utviklingen skal skje på best mulig måte. For det er slett ikke slik at vi er motstandere av kjøpesentre. Dette handler om at det i mange norske kommuner mangler politisk vilje, kunnskap og evne til å forstå konsekvensen av denne type etableringer. Kommunene vil ha vekst, men hva slags vekst trenger byene, og hvor skal det satses?Kommunene må ta føringen og få med seg næringslivet. Det beste eksempelet i Norge på et slikt samarbeid er Asker. Det er nemlig fullt mulig å stille detaljerte krav til byutviklingen og i reguleringsbestemmelsene. Denne evnen eller viljen er dessverre en politisk mangelvare i Kommune-Norge.
Hva mener du? Er det kommunen eller handelsinteressene som bør ha styringen? Si din mening i kommentarfeltet!
