Vi må i større grad enn før ta hensyn til miljøet slik at FNs bærekraftsmål nr. 6 (rent vann og gode sanitærforhold for alle innen 2030) kan nås.

Hva må vi så gjøre når vi skal tenke globalt og handle lokalt for å imøtekomme dette bærekraftsmålet?

FN sier at vi må øke innsatsen og innse at vi må handle raskere enn vi gjør i dag. Hvis alle innser at det haster å omstille seg til et klima i rask endring, vil en kanskje kunne snu eller bremse klimautviklingen.

Et veiskille

De Forente Nasjoners Vannkonferanse i New York vil bli et veiskille i kampen for globalt rent og trygt drikkevann. I forkant av denne konferansen som finner sted 22. mars, oppfordres alle husholdninger, skoler og lokalsamfunn osv. i hele verden til å forandre måten vi bruker vannet og hvordan vi forvalter det. Generalsekretær António Guterres sier det omtrent slik: «Resultatet av FN sin vannkonferanse i New York i mars må bli en modig handlingsplan for vann som gir denne livsnødvendigheten det forpliktende engasjementet som den fortjener fra oss alle.»

Brusdalsvatnet er av lokal, regional og nasjonal verdi som drikkevannskilde for 67. 937 (2022) innbyggere i Ålesund, Sula og Giske kommuner. Det er både hovedvannkilde og reservevannkilde. Brusdalsvatnet har uavbrutt gitt oss alt det drikkevannet vi har hatt behov for i 42 år. Dette er vårt arvesølv, som vi i fellesskap må sikre for fremtidige generasjoner.

Aldri hatt vanningsforbud

Drikkevannskildene i vårt land og i andre land er også påvirket av klimaforandringene. Våtere og villere er ikke bare ord. Det er i varierende grad virkelighet, noe som blant andre universitetet i Ålesund (NTNU) har utredet gjennom en doktoravhandling fra 2019. Der synliggjøres hvilke risikoer vi står ovenfor, og hvilke konsekvenser klimaforandringer kan ha lokalt for vår drikkevannskilde Brusdalsvatnet. Det påvises at for eksempel forekomst av sykdomsframkallende bakterier kan bli annerledes i årene som kommer, noe som igjen kan gi endrede forutsetninger for vannbehandlingen. Dette forteller oss at vi i langt større grad enn før må beskytte vår lokale drikkevannskilde mot påvirkning av økt klimarelatert forurensning. Samtidig må vi begrense forurensning fra andre kilder, slik som E39, hovedvegen gjennom nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet.

I Ålesund vannverks nyere historie har vi aldri gått ut med vanningsforbud eller andre tiltak for å tvinge folk og bedrifter til å redusere vannforbruket, og vi har heller ikke intensjoner om å gjøre det. Vi jobber kvalitativt med å redusere lekkasje i vannledningsnettet. Men vi trenger hjelp fra innbyggerne og andre, i samsvar med årets budskap om å øke hastigheten på omstilling.

Dugnaden gjelder alle

Omstilling som må til for å møte klimaforandringene handler konkret om at vi kanskje burde se på beskyttelse av drikkevannskilden, men også ivaretakelse av ledningsnettet, som en dugnad der alle deltar.

For begge deler handler det om at vi som kunder og drikkevannskonsumenter bruker bare det vi trenger av vann og at vi sjekker om vi har lekkasje i huset, unngår unødvendig frost-tapping og unødvendig vanning av plen for å nevne noen punkter. Dette vil også bidra til å minske presset på vannkilden og dermed vassdraget.

Ålesund kommune får nå en ny konsesjon for uttak av råvann til produksjon av drikkevann der miljøhensyn blir satt i fokus i større grad enn før. Minstevannføring er et av disse miljøkravene som NVE vil stille i den nye konsesjonen for å ivareta det naturlige mangfoldet i vassdraget. På samme måte som i Solnørdalvassdraget, vil elvemuslingens framtid kunne ivaretas av konstant optimal vannføring i elva, og da helst uten tilførsel av forurenset vann fra veg.

Vi må lære av tidligere uhell

For 18 år siden ble Bergen rammet av en epidemi på grunn av en parasitt (Giardia) som kom inn i drikkevannskilden via en lekkasje i en kloakkledning. 6000 mennesker ble syke. Noen år sendere brøt det ut cryptosporidiose på grunn av en annen parasitt i to byer i Sverige. Tusenvis ble syke. Også der havnet kloakkvann ut i drikkevannskilden via avløpsledninger. Uhell på trafikkerte veger nær drikkevannskilden kan også sette vannforsyninger ut av spill, slik det skjedde i Karlshamn i Sverige i 1994, da miljødiesel rente ut i drikkevannskilden og råvannet ikke kunne brukes de neste 3 månedene. Dette rammet en befolkning på 20–30000. Engasjement rundt slike trusler kan også være en del av den nevnte dugnaden.

Kan uhell skje ved Brusdalsvatnet? En av de største utfordringene hva angår opprettholdelse av kontinuerlig god råvannskvalitet handler om hvordan skal vi hindre at forurensning fra E39 setter drikkevannskilden ut av spill, enten det er akutt forurensning eller mer kontinuerlig. Hva mener du om dette, du som bor i Sula, Giske eller i Ålesund, inkludert Ellingsøya, og som er avhengig av godt og trygt drikkevann som opprinnelig kommer fra Brusdalsvatnet?

FN er klar på at vi er på etterskudd med å imøtekomme bærekraftsmålene. Derfor mener de at vi i global skala må øke hastigheten på gjennomføring av tiltak som bremser de negative klimaforandringene. Hver og en av oss bli bedre til å endre måten vi bruker vann på, herunder også hva vi gjør med det brukte vannet før vi sender det tilbake i naturen.

Hvilke tanker har du som innbygger om noe som de fleste tar for gitt, altså vannet i springen? Hvordan kan du bidra? Ønsker du å gjøre det du kan for å sikre samfunnets kanskje viktigste ressurs for framtiden, og på en bærekraftig måte?