Samme situasjonen er i Nord-Norge. Det er fristende å tro at nettutbygging vil løse problemet, men det vil øke problemet.
Ikke importer det samme problemet
Hadde Tafjord Kraft levd i sin egen boble ville mer nett fungert. Men i realiteten er det stor samvariasjon for vind i hele Norge. Det betyr at når det blåser godt i nord, blåser det også godt lenger sør. Mer nett vil da bare medføre at man i praksis importerer det samme problemet lenger sør. Man må dermed håndtere kraften fra flere vindkraftverk enn i dag.
I det norske strømnettet har vi også samvariasjon av vind med det europeiske kraftmarkedet via utenlandskablene. For å sette en stopper for smitteeffekten av de europeiske prisene må Norge ha et pålitelig kraftoverskudd på rundt 50–60 TWh per år. I 2020, som var et godt år, hadde vi 20 TWh hvorav halvparten var vindkraft.
Ikke gjenta andres feil
Vi må virkelige begynne å lære av andre og ikke gå i samme fellene. I absolutt alle kraftsystemer med høy andel uregulerbar kraft skjer det to forutsigbare ting: Først faller grossistprisene, noe som gir kraftprodusentene lavere inntekter. Deretter stiger sluttkundeprisene, noe Sør-Norge allerede har fått erfare.
Dette kannibaliserende fenomenet er godt kjent blant kraftanalytikerne, og det blir nærmest sett på som et fornybarenergiparadoks.
Tafjord Kraft: Derfor går straumprisen til himmels enkelte timar på dagen
Tyskland har etter 20 år med fornybarenergisatsing økt kapasiteten på strømnettet med 80 %, men kun økt produksjonen med 5 %. De har i praksis bygget et energisystem på siden av det gamle. Gildet har kostet 5000 mrd. kroner. De har oppnådd mindre utslippsreduksjoner og fått nesten tre ganger høyere strømpriser enn en gjennomsnittlig amerikansk stat. Ironien er at dette er stater med svært lave ambisjoner hva gjelder det grønne skiftet.
Bygg mer strøm som kan planlegges
Verden trenger heller en utbygging av stabile og pålitelige energikilder. Da kunne man unngått problemene med å kaste bort dyrebart vann. Forutsigbar produksjon fra væruavhengig kjernekraft ville gjort det vesentlig enklere å planlegge for vannkraftens produksjon i fremtiden.
Hadde Tyskland brukt pengene på kjernekraft, kunne Tyskland ha bygget cirka tyve Hinkley Point C kjernekraftverk for det samme beløpet. Det ville gitt årlig stabil strøm til 100 millioner husholdninger eller til ny konkurransedyktig industri med tilgang på leveringssikker strøm. Det ville produsert over 500 TWh utslippsfritt, noe som er mer enn tre ganger den norske strømproduksjonen. All fossilelektrisitet i Tyskland ville vært borte. Det ville gitt restvarme til årlig produksjon av millioner av tonn hydrogen.
Ta høyde for en væravhengig fremtid
I en krisesituasjon med elektrisitetsmangel vil Tafjord Kraft selvsagt tjene på nettutbygging. Men dette er kun kortvarig. 2021 og 2022 har vært to dårlige år for vindkraft pga. såkalt «global stilling». Dette refererer til det faktum at vindressursene har avtatt siden 1960 og i Europa med totalt 19 % i gjennomsnitt over disse 60 årene.
I 2021 falt vindressursene med omtrent 15 % i Europa. Dette kan snu. Derfor vil nettutbygging kunne gi Tafjord Kraft varierende og usikker inntjening.
Søndag må du betale over seks kroner per kilowattime
Å bygge landet ned med energikilder som fungerer av og til er ikke veldig enkelt å håndtere. Norsk vindkraft har en effektiv lastebærende kapasitet på bare 3 %. Å knytte seg opp til enda mer vindkraft med mer strømnett vil bare gjøre de totale problemene større. Man får periodevis for mye strøm på nettet, selv om man ikke vet hvor reservekraften skal komme fra når vinden ikke blåser.
Unngå økt press på vannkraften
Hvis vannkraften skal utføre den jobben vil vannkraften få enda færre driftstimer, men mer hardkjør. Alternativet er å importere kraften, som er det som stort sett gjøres i dag. Resultatet er uansett økte kostnader for kundene og Tafjord Kraft. Avhengig av graden av samvariasjon mellom vindkraftverkene vil deres vannkraftproduksjonen bli utkonkurrert slik at inntektene for Tafjord Kraft vil svinge mye.
13. desember i 2021 eksporterte Norge tilsvarende hele den årlige produksjonen til Haramsøya vindkraftanlegg i løpet av kun 16 timer. Dette viser hvor fullstendig meningsløst det har blitt å bygge ut ny vindkraft i Norge når vi har koblet oss opp til Europa. Vi har ikke engang kapasitet til å håndtere våre egne utfordringer i strømnettet. De 20 TWh vi eksportere i 2020 tilsvarte kun 0.6 % av Europas behov!
Ta tilbake kontrollen
De som tjener mest penger på økningen i væravhengig energi er Statnett. Noe av kraften selges til Europa og deres europeiske motpart hvor de deler overskuddet. Ikke bare vil mer strømnett gi Tafjord Kraft langt mindre kontroll over naturressurser. Europa vil stikke av med halve lønnsomheten av eksporten mens vi, folket, sitter igjen med synlige naturkostnader og høyere strømregninger.
Hvis Tafjord Kraft tenker på sine kunder, inklusiv sine eiere, er det best å sørge for at det ikke bygges mer kabler sørover. Dessuten, hvis Fosen og andre ulovlige vindkraftanlegg blir fjernet kan kraftprodusentene atter tjene fornuftige penger med vannkraft.
Så må det investeres i energikilder som fungerer slik at man kan bygge industri og samfunn uten å måtte bygge to energisystemer og uten å gjøre oss avhengig av europeisk import. Da kan vi alltids selge reell overskuddskraft uten konsekvenser for norske kunder.