Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 14,4 milliarder norske kroner i november, en økning på 19 prosent fra november i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat for 138 milliarder kroner, en økning på 27 prosent. Eksportverdien vil dermed passere 150 milliarder kroner i år. Aldri før har eksportverdien vært høyere. Målt i mengde er det imidlertid en nedgang på hele 5 prosent, fordi mer sild har blitt igjen i Norge og gått til produksjon av fiskemel og olje.

Når det ikke er kriser i markedet setter norsk sjømatnæring «alltid» eksportrekorder. I takt med økte levekostnader for europeiske forbrukere på grunn av høyere matvare- og energipriser, samt økte rentekostnader, øker imidlertid usikkerheten fordi den disponible inntekten til forbruker faller. Parallelt har forslaget om innføring av en grunnrenteskatt for laks og ørret skapt tilnærmet kaos i oppdrettsnæringen. Antall permitteringsvarslinger er høyere enn normalt, kontraktsandelen har stupt, leverandørindustrien har fått utsatt eller kansellert bestillinger i milliardklassen og børsverdiene er ikke til å kjenne igjen. Selv om månedens sangreferanse helst skulle vært «Happy New Year» av Abba, er «It`s too Soon to Know» av «The Orioles» fra nettopp november 1948 mer passende.

Makro

Rentehevingene fortsetter i våre viktigste konsummarkeder, selv om inflasjonen viser tegn til å nå toppen. Rentehevingene vil fortsette helt til sentralbankene ser tydelige tegn på at inflasjonen er bekjempet. Fortsatt fall i arbeidsledigheten i eurosonen og flere ledige jobber i USA forteller imidlertid om fortsatt stor aktivitet i økonomien. Høy norsk prisvekst forklarer hvorfor Norges Bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i november.

Valuta

I høst har det vært store bevegelser i kronekursen. Renteøkningene har økt risikosentiment i finansmarkedene, samtidig som Norges Bank har solgt mer kroner. Amerikanske dollar har styrket seg i takt med økt renter. Dollaren profitterer likeledes på å være en trygg havn i urolige tider. Nordea forventer en kronesvekkelse mot euro fram mot jul på grunn av usikkerheten i finansmarkedene. Selv om krona styrket seg marginalt mot euro i november, var månedssnittet det nest svakeste hittil i år. På lengre sikt forventer Nordea at høye gasspriser, økte investeringer på sokkelen og et bedret risikosentiment vil styrke krona.

Laks

Totalt ble det eksportert laks for 10 milliarder kroner i november, en økning på 25 prosent fra november i fjor. Sterke priser på relativt høye slaktevolum forklarer den rekordhøye eksportverdien. Snittprisen på fersk laks med hode var 73 kroner per kilo i november, i spotmarkedet varierte prisen mellom 65 og 81 kroner per kilo. Totalt ble det eksportert 143 569 tonn laks, en nedgang på to prosent fra november i fjor. Nedgangen kommer til tross for at Kontali estimerer at slaktevolumet økte med fire prosent til 157 800 tonn i forrige måned.

Kombinasjonen av høye slaktevolum og lavere snittvekster gjør at vi tar ut flere individ enn på samme tid i fjor. I uke 46 ble det slaktet omkring 15 prosent flere individ år over år. Per utgangen av oktober var det 813 000 tonn laks i norske merder, en nedgang på hele fire prosent fra samme tid i fjor. Det understøtter en stram tilbudsside i første halvår 2023. De siste tallene fra analyseselskapet Kontali antyder en vekst i den norske produksjonen av laks på to prosent i 2023. Forward-prisen på Fish Pool for 2023 er på 86 kroner, med 92 kroner per kilo i Q1, til sammenligning var snittprisen i Q1 i år 78 kroner per kilo.

Hvitfisk

Totalt ble det eksportert torsk, sei og hyse for 1,5 milliarder kroner i november. I takt med økte landinger falt snittprisen på fryst torsk i Norges Råfisklag med 6 prosent til 53 kroner per kilo. Eksportprisen på fryst torsk var 55 kroner per kilo. Det største eksportmarkedet var Storbritannia.

Seiprisen har siden i vår etablert seg på et høyt nivå. Klippfiskindustrien kjøper over halvparten av all seien som landes. Norsk filetindustrien utnytter i mindre grad seien. Det er imidlertid verdt å merke seg at eksporten av fryst sei til Litauen, Kina og Polen har mer enn doblet seg hittil i år. Når torskekvoten faller til neste år vil konkurransen om seien kunne øke ytterligere.

Pelagisk

Økte proteinpriser har løftet prisen på pelagisk fisk. I år vil førstehåndsverdien av norsk makrell bli rundt 4 milliarder norske kroner, mot 2,8 milliarder kroner i fjor. Det unike i år er de høye førstehåndsprisene på høye kvotenivåer. Det forteller at markedet evner å absorberer mye makrell. En viktig forklaring er at den globale fangsten av makrell er på rundt fem millioner tonn, rundt en million tonn av disse er atlantisk makrell. Den norske makrellkvoten i år er på 309 000 tonn, hvor 95 prosent av kvoten er fisket. Fordi norsk industri også kjøper makrell fra utenlandske fartøy, er eksportverdien hittil i år 5,3 milliarder norske kroner.

I år har det vært og er store utfordringer i flere viktige sildemarked. Russland, Ukraina og Belarus er alle viktige marked for sild. Krig, sanksjoner og uroligheter har preget disse markedene. Samtidig har tilgangen på utenlandsk valuta vært vanskelig i både Egypt og Nigeria, andre store sildemarked. Nedgangen i eksporten av sild fra Norge til Ukraina, Belarus, Nigeria og Egypt er på rundt 50 000 tonn. Til sammenligning er det en økning i landingene av sild til fiskemel og -olje i Sildelaget på 100 000 tonn. Økte fangstkostnader har gjort at flåten har valgt å levere en større andel sild til mel og olje framfor konsum. Fiskemel og olje har derfor vært viktig for å skape balanse og stabilitet i markedet.

Norsk sjømatnæring har allerede satt ny eksportrekord. Det er imidlertid økt usikkerhet foran neste år på grunn av forslaget om innføring av grunnrenteskatt og konsekvensene av skatteforslaget for laksenæringen og dens underleverandører.