Kreativitet som sier noe om eierskap til påsken. Mitt bidrag i kreativ retning, er å bake «oppstandelsesboller» eller påskeboller, og jeg vet at mange har tatt ideen og fått en ny vri på bollebaksten til påske.

Noe av alt dette er særnorsk. Noe har lange, kulturelle tradisjoner og noe har vi importert. Alle i landet vårt har på en eller annen måte et forhold til påske. Vi som har vokst opp her og begynner å dra litt på årene, husker kanskje spenningen ved å skrelle en blodappelsin i påsken? Hvor rød ville den være? Eller vi husker den lange fredagen hvor alt var stengt, i respekt for Langfredagens alvorstunge budskap om Jesu lidelse og død på korset?

Grandtantes bibel

Jeg vokste opp i en by. De færreste av oss hadde en hytte å reise til, så vi var hjemme. Jeg husker at vi barna i boligblokka fikk kritt, så vi kunne tegne paradis på asfalten og få lov til å hoppe rundt med sko i stedet for støvler. Jeg husker roen i de folketomme gatene med stengte butikker, og lyden av kirkeklokkene som ringte høytiden inn.

Jeg husker grandtante Johannas store, illustrerte bibel som jeg fikk bla forsiktig i. Jeg husker svart-hvitt gjengivelsene av kjente kunstverk som fortalte meg om Palmesøndagens hyllest, Skjærtorsdagens svik, Langfredagens død og engelen utenfor den tomme graven påskemorgen.

Kirken på YouTube

I to år har vi levd med varierende grad av nedstenging av samfunnet. Kirkene måtte også holde stengt; til og med i påsken! Hvordan skulle vi nå ut med det vi hadde på hjertet? Kreativiteten var stor. Læringskurven var bratt, men førte til at tilgjengeligheten til kirkens budskap ble større enn noen gang tidligere.

Menighet etter menighet begynte å strømme gudstjenestene på sin egen Facebook-side eller i andre kanaler. Den norske kirke nasjonalt sendte korte ord for natten på YouTube. Babysang ble digitalt tilgjengelig. Organister spilte salmer og annen kirkemusikk som ble delt i ulike kanaler. Digitale bønnevegger ble tatt i bruk. Vegger for å tenne lys for noen eller noe som preget oss. Tilgjengeligheten ble større enn noen gang tidligere og styrket tilhørigheten.

Nye rom for tro

Midt i all nedstenging, åpnet det seg nye rom. Nye rom for tro. Og veldig mange har gitt uttrykk for hva det har fått å bety inn i deres livssituasjon. Jeg er spent på hva de erfaringene får bety videre framover – både for den enkelte og for kirkene. Da tempoet i samfunnet og tempoet i hverdagen gikk ned, ble det større rom for livets store spørsmål. Spørsmål vi nordmenn ikke så lett setter ord på. Store undersøkelser viser at det er mye skjult tro. Mye ordløs tro. Ordløs bønn som kommer til uttrykk gjennom tente lys.

En som har formulert ord til mange tekster, er Ole Paus. Hans sang «Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn», er et nakent og sårbart uttrykk for lengselen etter tilhørighet, for tro. På en varsom måte setter han ord på kjernen i det Jesus sa og gjorde. Han uttrykker hva Guds kjærlighet innebærer.

Hvem kommer til meg når andre går bort Hvem blir igjen Hvem våger se bak alt jeg har gjort Og likevel kalle seg venn Hvem orker se meg som den jeg er Og elske meg som en sønn Det begynner å bli et liv dette her det begynner å ligne en bønn

Tro er fellesskap

Tro handler dypest sett om fellesskap. Fellesskap og ikke utenforskap. Kristen tro handler om fellesskap med Gud. Det kristne budskapet er at vi er elsket. Elsket som den vi er og ikke som den vi tenker vi burde være. Elsket som en sønn. Som en som hører til i familien uansett hva som skjer. En sønn vil alltid være en sønn. En av de sterke fortellingene om nettopp dette, er det Lukas (han med juleevangeliet) som siterer Jesus på. Det er liknelsen om en far og to sønner. I min barndom var det ikke overskrifter i bibelutgavene, fortellingene fikk likevel navn. Den liknelsen jeg refererer til var om den fortapte sønn. Jeg tenker at overskriften kan ha skremt mange bort fra å ta et dypdykk i teksten. Så kom «Godt nytt»; Det nye testamente i pocketbok – med illustrasjoner. Da var overskriften blitt «Den bortkomne sønnen», en lignelse mange kan kjenne seg igjen i.

I 2011 fikk vi nye bibelutgaver. Nå er overskriften «Sønnen som kom hjem». De siste to årene har vi brukt veldig mye tid hjemme. Mange har i denne tiden også funnet veien tilbake – veien hjem.

Oppskrift med marshmellows

Et sentralt begrep i den kristne tro, er forsoning. Vi står i forsoningens tjeneste. En av påskens kjernesalmer sier: «Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!» Ta det med deg. Jeg håper at årets påske kan gi rom for fortsatt undring over det ubegripelige som skjedde den påsken i Jerusalem som ga oss Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag og Påskemorgen. Jeg håper at troens rom holdes åpne – også i den enkelte – og at vi som har tatt på oss ansvar for å holde kirkene åpne - på alle måter - gjør det.

Tilbake til bollebaksten min, til påskebollene. Den eneste tilleggsingrediensen er marshmallows. Legg halve marshmallows inn i hver bolle når de trilles ut og settes til heving. Skjær et kryss på toppen av hver bolle. Når de er stekt, er det et stort hulrom inne i bolla etter den søte marshmellowsen som har smeltet. På toppen er krysset – eller korset – som er tomt.

En nyere barnesang lyder:

På Golgata stod det et kors. Jesus døde på korset. I hagen var det en grav. Jesus lå i den graven. Men korset er tomt. Graven er tom. Jesus stod opp og han lever! Korset er tomt. Graven er tom. Jesus stod opp og han lever!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!