Så langt jeg kjenner til, har det ikke vært gjort noen forberedelser til å markere Frivillighetens år. Kommunestyremedlem Eldar Eilertsen leverte en interpellasjon til februarmøtet i kommunestyret, men behandlingen ble utsatt, kan man lese av protokollen. Frivillighet er ikke noe «hot» tema for Ålesund kommune, virker det som.

Andre boller før

Det var andre boller i 2009! Allerede i 2008 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til en «frivillighetsplan», og undertegnede ble oppnevnt som leder for den komiteen som skulle utarbeide forslag til planen. Arbeidet ble varmt støttet av daværende ordfører Bjørn Tømmerdal. I mai 2009 ble planen vedtatt, det ble arrangert en «frivillligdag» og det ble fokus på den innsatsen frivillige av alle kategorier utfører i samfunnet.

Den gangen talte man alle medlemmer i frivillige organisasjoner og andre fora der frivillighet var registrert, og fant at det fantes om lag 10 mill. frivillige i Norge, og i «gamle» Ålesund med vel 40 000 innbyggere var der 80–90 000 frivillige i velforeninger og foreldregrupper, i Røde Kors og helselag og Sanitetsforeningen, i idrettslag og ungdomsklubber, i kirkesamfunn og menigheter, i støttegrupper og interessegrupper. Og da var ikke uregistrerte pårørende i en omsorgssituasjon regnet med.

«Uten frivilligheten stopper Norge», lød det den gangen. Det gjelder like mye i dag. «Uten frivilligheten stopper Ålesund». Men ledelsen i Ålesund kommune synes å legge lite vekt på den frivillige innsatsen som forutsettes for at «kommunebutikken» skal kunne holdes åpen.

Pårørendes innsats

Kommunestyret vedtok et budsjett for 2022 som forutsatte innsparte midler ved nedlegging av omsorgsplasser og overføring av omsorgen til hjemmetjeneste. Jeg så ikke et eneste forsøk i den prosessen på å tallfeste den gratis, frivillige innsatsen fra pårørende. Men du verden, hvor mange svimeslående tabeller og grafer det var for antall mennesker i de ulike aldersgruppene, hvor mange personer med demens man kan forvente å skulle gi hjelp, hvor mange tiltak man kunne etablere for å holde eldre mennesker friske lengst mulig osv.

En stor del av den frivillige innsatsen har gjennom vår historie vært utført gratis i hjemmene av ektefeller og barn eller nære slektninger. Men også frivillighet gjennom ulike organisasjoner dukket tidlig opp. Den første Frivillighetssentralen i Ålesund var også – som navnet antyder – et frivillig tiltak, i regi av Spjelkavik menighet. Tore Johan Øvstebø, «Gamle Ålesund”s siste varaordfører og nå leder i Planutvalget, var dette pionertiltakets første leder. Frivillige, svært ofte pensjonister, stilte opp med sine kunnskaper som gartnere, malere, vinduspussere, snømåkere, til i det alt vesentlige eldre mennesker som meldte inn til Frivillighetssentralen behov for praktisk hjelp. Behovet var stort, rekkevidden utvidet til også å omfatte flere menigheter, og til slutt ble det for mye for initiativtakerne å holde arbeidet gående kun på frivillig basis, og vi fikk etter hvert de kommunale frivilligsentralene.

Slett ikke alt kan løses ved budsjettvedtak, og det er heller ikke ønskelig.

Stort behov

Det er usikkert hvordan de forskjellige frivilligsentralene fungerer i dag, og hvordan dagens behov for frivillighet skal møtes. Behovet for frivillighet er både stort, legitimt og avgjørende for hvordan dagens og morgendagens samfunn skal fungere og utvikle seg. Men viljen til frivillig innsats er der! Vi ser hvordan store, uønskede utfordringer utløser frivillig innsats. Korona og Ukraina-krigen er eksempler på katastrofer langt utover våre landegrenser som påkaller innsats. Men også «de nære ting» utfordrer samfunnet. Slett ikke alt kan løses ved budsjettvedtak, og det er heller ikke ønskelig. Men det som er ønskelig, er at vårt lokale samfunn, kommunen, tenker gjennom hvordan man kan oppmuntre og tilrettelegge for frivilligheten, hjelpe til med organisering, støtte med midler, vise anerkjennelse og takknemlighet.

Ålesund kommune må være seg bevisst at vi er inne i Frivillighetens år. Det kommunale Eldrerådet har utfordret kommunen til å lage en ny frivillighetsmelding, se nærmere på funksjonen til frivilligsentralene, og på en helt annen måte tydeliggjøre og verdsette det frivilligarbeidet som utføres i stillhet av de sikkert hundrevis, kanskje tusenvis, av anonyme pårørende, – og også benytte flere anledninger til å påskjønne de mange som er motoren i de ulike frivillige organisasjonene. Uten frivilligheten stopper Ålesund!

Ålesund Eldreråd ønsker å framheve den store, til dels uregistrerte og uregistrerbare innsatsen som gjøres frivillig på mange felt og for mange grupper i kommunen, men først og fremst for gruppen eldre. Den frivillige innsatsen for pleietrengende familiemedlemmer, trofast utført år etter år av ektefeller, søsken og barn, tas ofte for gitt og blir veldig sjelden synliggjort økonomisk og i antall årsverk. Den viktige og utholdende innsatsen som gjøres i frivillige organisasjoner, mange av dem med engasjerte eldre medlemmer, som helselag, støtteforeninger for ulike sykdommer, besøkstjenester, velforeninger, pensjonistforeninger og mange flere, er en lite verdsatt ressurs, men desto viktigere både for dem som er engasjert, og dem som får hjelp.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!