Ikke misforstå: Du kan naturligvis kjenne noen eldre som du synes er søte eller gretne. Men trekker du den slutningen at eldre er spesielt søte eller gretne, er det alderismen som slår inn. Alderisme er stereotypier, fordommer eller diskriminering på grunnlag av alder. Den amerikanske forfatteren Ashton Applewhite kaller alderismen den siste fordommen som er allment akseptert. Jeg er redd vi er blinde for alderismen også i Norge.

Bruk eldres ressurser

Selvsagt har eldre noen fellestrekk. Mange av oss får flere helseutfordringer når vi blir eldre. Det er et faktum, ikke en stereotypi. Men å ha enkle forestillinger om hvordan eldre er som mennesker, er alderistisk. At folk går ut på dato, ser dessverre ut til å være en utbredt fordom. Alderen hindrer mange i å få bruke ressursene sine og delta i samfunnet. Ideer om at eldre har mindre å bidra med enn andre, fører lett til dårlig representasjon i styre og stell. På Stortinget er middelaldrende overrepresenterte.

Eldre og yngre er det få av. Sist Stortinget skulle velges, ble eldre også nektet å være valgmedarbeidere flere steder. Blant annet hadde Drammen, Bergen og Bærum en aldersgrense ved 70 år for å ha denne oppgaven. Slik stenges døren for eldre som kunne bidratt med engasjementet, arbeidskraften og kompetansen sin. Vi i Eldreombudet aksepterer ikke at eldre utsettes for slik forskjellsbehandling.

Svært få eldre i mediene

Mener du at eldre er gretne, kan du gå glipp av sjansen til å få en venn som er eldre enn deg selv. Mener du at eldre er koselige, vil du kanskje ikke invitere eldre til å komme med kritiske synspunkter. For det finnes både negative og positive stereotypier om eldre, slik Per Erik Solem, professor i gerontologi, har påpekt. Et syn på eldre som irrelevante bidrar nok til at eldre knapt blir brukt som kilder i mediene. Bare tre prosent av kildene i nyhetsmediene er fra 67 år og oppover, viser en undersøkelse gjort for Pensjonistforbundet. Konsekvensen er at det mangfoldet av erfaringer og synspunkter som eldre har, nærmest blir usynlig.

Definere seg selv ut

Eldre kan også utdefinere seg selv. «I min tid», hører jeg en del eldre si når de forteller. Da er det snakk om fortiden, ikke nåtiden, og i alle fall ikke framtiden. Trolig står vi overfor en ond sirkel der eldre skyves ut av rampelyset, svarer med å trekke seg enda mer tilbake og snart er gjemt og glemt. Oftest er nok stereotypiene og fordommene om eldre av det negative slaget, ikke minst i språket. Med uttrykk som «hornet på veggen» og «sjuende far i huset» kan vi effektivt avskilte oss selv eller andre. Når noen bruker ord som «gubbete» og «forgubbing», er det ikke for å gi honnør. Og vi får stadig høre at «eldrebølgen» truer samfunnet.

Alderismen truer helsa

Annethvert menneske i verden har alderistiske holdninger, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen har lansert en prisverdig kampanje mot alderisme. Alderismen fører til tapte leveår, svakere fysisk og psykisk helse, forsinket rehabilitering og kognitiv tilbakegang. Det kan vi lese i WHOs første rapport om alderisme. De kognitive funksjonene svekkes raskere hos personer som ser negativt på sin egen aldring, enn hos dem som har et positivt syn på det å bli eldre. Det viser en tysk studie referert i rapporten. Alderismen er altså ikke bare begrensende, men direkte ødeleggende.

Frykt for egen aldring

Kan hende er det frykten for vår egen aldring som gjør at vi tenker, føler og handler alderistisk. Slik kan alderismen ligne på mobbing, der den som plager er utrygg selv. Blir du stakkarsliggjort eller undervurdert etter hvert som alderen øker? Si ifra. Snakker du med barnestemme til eldre mennesker? Tenk deg om. Kjenner du nesten bare folk på din egen alder? Bli kjent med noen fra en annen generasjon enn din egen. La oss skape et samfunn der vi ikke diskriminerer folk etter alderen. For det er alderismen, ikke eldre, som er utdatert.