På seinsommeren i fjor ble et folkemøte om byutvikling og arkitektur arrangert i Ålesund. Undertegnede innledet møtet ved å trekke opp historiske fakta fra de siste 50 års vernedebatt i Ålesund. I panelet satt toppkandidater til bystyret for i alt sju politiske partier.
Folkemøtet rettet søkelys mot den prekære situasjonen Ålesund by befinner seg i når det gjelder bruk og bevaring av byens internasjonalt anerkjente bygningsarv. Samtlige politikere i panelet var enige i at vi må bevare det arkitektoniske og kulturhistoriske særpreget i Ålesund. Men hvor mange av dem skjønner hva dette faktisk innebærer?
Her kan du lese flere saker om byutvikling i Ålesund.
Byutvikling
I dagens byutviklingsprosjekter synes tankegangen om å gjøre noe nytt å være rådende. Argumenter for at eldre strukturer, stiler og praksis har høyere verdi på lang sikt enn mange nymotens overfladiske trender får sjeldent gehør. Utbyggingsplaner av Kremmergaarden inkluderer et flatt tak, som er et av de verste inngrep i Ålesunds arkitektoniske særpreg.
Hva skal vi med et «operatak» når vi har Museumshaugen? Nevnte utbygging er en gylden sjanse til å videreføre skifertaklandskapet i Ålesund og reparere noe av rådhuskvartalets kompakte og firkantede uttrykk. Saken er typisk. De fleste byutviklingsprosjekter dreier seg om å vende ryggen til det kulturhistoriske tradisjonelle miljøet.
«Byutvikler bare for «gamlebyen»?»
Status i jugendbyen
I Ålesund river man ikke hele verneverdige hus i en jafs lenger, men bit for bit. Originale tredører, listverk og vinduer av særdeles høy estetisk og materiell kvalitet røskes ut uten at museene i byen eller kommunen bryr seg nevneverdig om det. Ved ombyggingen til KHÅK kunsthall ble nylig en firkantet glasskonstruksjon satt inn i inngangspartiet.
Verne- og byformingsplanen fremholder at moderniserte inngangsdører «skiftes ut med nye av de tradisjonelle typer med proporsjoner og nisjedybde tilsvarende de opprinnelige dørene». I ekspressfart ble dispensasjonen for dette uvettige inngrepet i jugendbyen godkjent av Aalesunds Museum og Ålesund kommune.
Folkemøtet i fjor tok opp problemet med at det er utbyggerne som i praksis bestemmer hvordan Ålesund skal se ut. Berettiget kritikk av et utbyggingsprosjekt blir vanligvis skjøvet til side etter at det nye elementet er på plass med politikernes velsignelse. Ved åpningen av Aksla parkering sa ordfører Eva Vinje Aurdal, at «ferske prosjekt byr ofte på rabalder i begynnelsen, men får lovprisninger i ettertid». Lærer politikerne noe som helst av kritiske debatter? Ordførerens uttalelse tyder ikke på det.
Turistbrosjyrer, byutviklingsprosjekter og politikertaler er fulle av lovprisinger om at Ålesund er Norges flotteste by samt at vi må ivareta det historiske bygningsmiljøet. Reell bevaring av verneverdige strukturer er allikevel nedprioritert. Den beste medisin for Ålesund sentrum er å bevare originaliteten. På lang sikt vil et gammelt autentisk bymiljø aldri bli utdatert hvis det evner å beholde sitt særpreg.
Opprop for byantikvar
På bakgrunn av den begredelige situasjonen det historiske bygningsmiljøet i Ålesund befinner seg i, sendte Aalesund Historielag og Fortidsminneforeningen i februar d.å. et brev til Ålesund kommune med opprop for byantikvar og styrking av kulturminnevernet her i byen.
Referat i Smp viser at flere medlemmer av bystyret reagerte med harme over dette. Hvorfor? Ålesund trenger en uavhengig faglig instans med tyngde og reell innflytelse i kommunen i kulturminnevernsaker da dette ikke er noe satsingsområde hos museene i byen. Jugendstilsenteret har etter 13 år fortsatt ikke klart å bygge opp et huseier-, håndverker og forskernettverk med utgangspunkt i jugendstilbebyggelsen lokalt og nasjonalt. Vitenskapelige publikasjoner har uteblitt.
«Takk Gud for at det ikke ble bygd sjøpakkhus ved Brosundet i bølgeblikk i 1905»
Prioriteringer
Bystyret i Ålesund skal snart vedta budsjett og økonomiplan for de kommende årene. Robek-kommunen må prioritere. Å finansiere en byantikvar trenger ikke å gå på bekostning av skoler og helse. Midler finnes hvis man vil. Den siste tida har kommunen brukt unødvendig mye penger på å bygge nye trapper til Fjellstua og nye dammer i byparken samt prioritert nye stillinger og et kunstutvalg.
Gløder for byens historie
Gode argumenter for bevaring av Ålesunds bygningsmiljø synes å prelle av på politikerne som regndråper på en impregnert parkas. Fortsatt er det ikke for seint å redde stumpene.
Ålesund kommune ansatte nylig en egen byutvikler. Da burde man vel også kunne ta seg råd til å ansette en byantikvar, som kan forvalte det bygningshistoriske særpreget i byen – Ålesunds største ressurs på lang sikt. Har vi overhodet råd til å la være?
Torgeir MelsæterHistoriker Dr., Ålesund
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.