Vestlandet er verdensledende på elektriske ferjer, og det neste målet er å få vekk utslippene fra hurtigbåter. Den satsingen ryker raskt dersom et nytt ekspertutvalg får viljen sin og ferjekonkurrentene i tillegg skal være gratis.

Møre og Romsdal vil tape mest per innbygger, med totalt 187 millioner i minus.

Kappløp om løsninger

Passasjerbåter som reiser lengre avstander og i høyere fart, er vanskeligere å elektrifisere enn ferjer. Men viljen og ambisjonene er der. Nå er det nærmest et kappløp mellom fylkeskommunene i å få til de beste løsningene for klimavennlige hurtigbåter.

Den konkurransen kan fort bli stående uten en vinner, på grunn av en kombinasjon av ulike forslag. Det første er ekspertutvalget som vil fjerne hurtigbåttilskuddene til fylkeskommunen. Det andre er statssubsidierte gratisferjer som utkonkurrerer hurtigbåtene.

Ny inntektsmodell

Ekspertutvalget ble satt ned for å foreslå ny inntektsmodell i forbindelse med at tidligere sammenslåtte fylkeskommuner nå deles opp igjen. I forslaget, som ligger på bordet til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), ligger det endringer som totalt sett gjør at de tre vestlandsfylkene vil tape nesten en halv milliard kroner i året. Møre og Romsdal vil tape mest per innbygger, med totalt 187 millioner i minus.

En av endringene rammer hurtigbåter spesifikt. I dag er det en egen kostnadsnøkkel som gir mer penger til fylkene etter ferje- og hurtigbåtutgifter. Den foreslås endret: Hurtigbåtene skal i stedet regnes inn i den generelle kollektivnøkkelen.

Da er det innbyggere og bosetningsmønster som beregner hvor mye fylkeskommunene får, uten hensyn til fjorder, øyer og etablerte reiseruter med passasjerbåter.

I tillegg vil utvalget fjerne det særskilte tillegget til fylkeskommunene for lav- og nullutslippsløsninger til ferjer og hurtigbåter.

Går dette gjennom, vil mange hurtigbåtstrekninger umiddelbart bli en dårlig økonomisk prioritering. Anbud med krav om el- eller hydrogenbåter blir i alle fall en altfor kostbar affære.

Umiddelbar konsekvens

Det andre som slår inn, er Ap- og Sp-regjeringens satsing på billigere og gratis bilferjer. Allerede har gratisferjer ført til færre passasjerer på hurtigbåtene, ifølge Kolombus, som er kollektivselskapet i Rogaland.

Nye gratisferjer i statsbudsjettet fikk umiddelbar konsekvens for hurtigbåtsatsingen i Rogaland. Fylkesutvalget valgte i slutten av november å korte ned kontraktslengden på et nytt anbud, begrunnet i at gratisferjen vil føre til færre reisende på hurtigbåt.

Én vei videre er å gjøre som regjeringen Solberg foreslo i klimaplanen i 2021, nemlig å kreve lav- og nullutslipp på alle nye hurtigbåter fra og med 2025. (Jeg var statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Venstre da klimaplanen ble lagt fram.) Et slikt krav vil tvinge fylkeskommunene til å velge miljøvennlige hurtigbåter.

Kan bli nedlagte ruter

Men det kommer med et åpenbart problem: Hvis pengene ikke følger med, er det mer sannsynlig at hurtigbåtrutene legges ned enn at fylkeskommunen går for kostbare, klimavennlige anbud.

Ferjerevolusjonen har vært bra for klima og bra for næringslivet langs kysten. Teknologi fra Vestlandet inspirerer til utslippskutt på sjøen.

Hurtigbåter bidrar til å binde sammen Vestlandet på kryss av fjorder og til tross for øyer. De er lokaltogene til sjøs, og med ny teknologi kan pendlere få en behagelig og utslippsfri reise til jobben. Den spredte bosetningen rundt kystbyene bør håndteres med et krafttak for hurtigbåtene. Det er bedre plass på sjøen enn på veien.