Hele Norge – også vi i Møre og Romsdal – styrer mot svært høye kraftpriser fordi det er for lite tilgang på ny kraft, utbygginger kommer for sent og det blir for lite strøm til å dekke den økende etterspørselen. Nå må de realistiske tiltakene på bordet.

Vi i Møre og Romsdal kan ikke ha som utgangspunkt at alle andre i landet skal ta belastningen med vindkraftutbygging, bare ikke vi.

Kraftunderskudd

Energikommisjonen la i begynnelsen av februar fram sin rapport. En av konklusjonene var at Norge trenger 40 TWh ny kraftproduksjon innen 2030. Om 3–4 år vil Norge ha kraftunderskudd og vi er allerede nå i en situasjon hvor vi i tørrår er avhengig av å importere kraft.

Nå sier NVE at Norge ikke engang er i nærheten av å klare å møte kraftbehovet. Summeres alle planene for utbygging de kjenner til, kommer de ikke lenger enn til 13–14 TWh. Av dette står planer om vindkraft på land for det aller meste, 10–12 TWh. Vannkraftplaner utgjør til sammen 1 TWh.

Høyere priser i Møre og Romsdal

I de neste årene vil kraftprisene i Møre og Romsdal bli utjevnet med prisene i fylkene sør og øst for oss av tre grunner: Eksisterende overføringslinjer blir utnyttet bedre, nye overføringslinjer blir tatt i bruk og kraftoverskuddet i Trøndelag og Nord-Norge, som vi har nytt godt av, vil bli brukt opp i disse regionene.

Energiøkonomisering er alltid det viktigste tiltaket for å få ned kraftforbruket og strømregningen. Den strømmen som ikke brukes er den billigste. I Energikommisjonens beregning av fremtidig kraftbehov er det lagt inn mye energisparing. Likevel kommer de til at behovet for ny kraft er på 40 TWh. Å late som problemet med kraftunderskudd bare kan løses med energiøkonomisering er med andre ord urealistisk.

Økt vannkraftproduksjon

NVE bruker svært lang tid på å behandle søknader om ny vannkraft. Det tar ofte mer enn 10 år fra søknaden er sendt inn til anleggene kan produsere energi. Å få fortgang i NVEs søknadsbehandling er et viktig og helt nødvendig tiltak.

Et annet viktig tiltak er å få rammebetingelser som gjør økt vannkraftproduksjon mulig. Regjeringens «over natta» skatteangrep på vannkraftprodusentene har svært negativ effekt på vannkraftutbygging, både fordi det ikke lenger blir mulig å realisere noen av prosjektene og fordi usikkerheten rundt hva politikere vil gjøre blir for stor.

Trenger vindkraft

De fleste ønsker å ha nok tilgang på strøm, unngå rasjonering, få strøm til en akseptabel pris og at produksjonen skal ha minst mulig påvirkning på naturen. Med dette utgangspunktet, samt tall fra Energikommisjonen og NVE, blir mer vindkraft på land en nødvendighet.

Prosjektporteføljen fra NVE viser at det ikke er nok vannkraftprosjekter til å unngå vindkraft. Vindkraft på land er billigere enn vindkraft til havs og tar kortere tid å bygge ut. I stedet for å være mot all vindkraft, bør vi diskutere hvilke områder som kan bygges ut med lavest mulig kostnad og minst mulig naturinngrep. Vi i Møre og Romsdal kan ikke ha som utgangspunkt at alle andre i landet skal ta belastningen med vindkraftutbygging, bare ikke vi.

Urealiserbare løsninger

Havvind er også en energikilde vi ikke kommer utenom. Men det vil ta tid og den strømmen som produseres til havs vil være dyrere enn den som produseres på land. Solkraft blir bare et lite bidrag til energitilførsel. NVE sier at 2 TWh av behovet for 30 TWh er et svært optimistisk anslag.

Energi koster penger og naturpåvirkning – eller har andre virkninger vi ikke liker. Derfor preges ofte energidebatten av løsninger som ikke er realiserbare før langt frem i tid, kanskje aldri. En slik tilnærming til det bildet Energikommisjonen og NVE nå tegner fører bare ett sted: Svært høye kraftpriser og i verste fall alvorlig kraftmangel og rasjonering. Det haster å forholde seg til situasjonen med realisme. 2030 er under 7 år frem i tid.