Knut Trygve Flakk valgte et godt tidspunkt å lansere seriøsiteten i planene sine med gondol på Sula. Kort tid etter sist kommunevalg tok han med seg ordføreren på helikoptertur for å se på mulighetene for utvikling av et stort prosjekt på Sulafjellet. Det var lurt, for hvilken utbygger vil vell at sitt prestisjeprosjekt skal være tema i kommunevalgkampen og at representantene i kommunestyret blir valgt på grunnlag av om de er for eller mot et slikt prosjekt?

Dette er ikke et innlegg for eller mot utbyggingen av gondol på Sulafjellet, men heller en refleksjon om debatten rundt dette prosjektet. Det har blitt dannet Facebook-sider som er positive og negative til prosjektet. Det eneste som er sikkert er at ingen av sidene har 100 % rett. Politikk handler ikke om fakta, det handler like så mye om meninger og følelser.

Inngripende prosjekt

Gondol-prosjektet skaper stor debatt i Sula. Mange familier frykter for at utbyggingen kan føre til at hjemmet de har hatt i flere generasjoner får en gondol fult av mennesker med svære kameralinser seilende over hustaket. Få ting er mer inngripende. Det er derfor naturlig at prosjektet får motstand.

Fra neisidens ståsted er de som er for en gondolutbygging, også for at familier vil miste hjemmet sitt. Og det er vanskelig i en liten bygd. Noen har likevel valgt å ta et tydelig ja-standpunkt. Andre er for prosjektet uten nødvendigvis å ta et offentlig standpunkt fordi de er redd for å være de «fæle» som er for å sende gondoler over husene til folk. Og det er forståelig. Sånn sett er det mye lettere å være mot enn for.

Men hva skal til for å gi hele ja-folket på Sula frimodighet til å stå fram med sitt syn? Jeg tror at om at de som sier ja til prosjektet skal lykkes, må konsekvensene for å si nei til gondol bli større – og her har utbygger en nøkkelrolle.

Det er politikkens natur at hvis man vil ha noe, så må man også gi. Og spørsmålet her er – hva opplever folk i bygda at Flakk gir tilbake for å realisere sitt prosjekt? De som er positive til gondolen hevder at utbygger allerede har vært raus i form av muligheter og arbeidsplasser lokalt og regionalt. Og at dette prosjektet er nok et tilskudd for utvikling av kommunen. De som er negative til utbyggingen mener at dette er en riking som nå skal profittere på naturen som de har vokst opp med. Ingen av sidene har direkte riktig eller feil – det handler om vinkelen man ser saken fra.

Hva betyr det å være mot gondolutbygging?

Det hadde vært enklere å være for om man kunne si noe om hva de som er mot, også er mot. Hadde eksempelvis utbygger sagt seg villig til å gi en betydelig del av prosjektets overskudd til kommunekassa, frivilligheten, idrettslaget og menighetene i bygda – hadde det vært vanskeligere å være negativ til prosjektet. For om du da er mot gondolen – da er du også mot at korpset skal få mer penger, du er imot at bestemor skal få bedre mat på gamlehjemmet, at idrettslaget skal få nye drakter også videre.

I den første presentasjonen Flakk holdt for kommunestyret om prosjektet står det at utbygger ønsker å «samarbeide med idrettslagene på Sula. Vurderer å gi disse en andel av årlige overskudd». Det er en lite forpliktende formulering, men samtidig et signal for at utbygger er åpen for forhandling. Siden gondolprosjektet vil bruke av kommunens naturressurser, er det naturlig at lokalmiljøet og bygdefolket blir kompensert.

Om Flakk ønsker å realisere prosjektet sitt må han gi noe som flertallet i bygda ikke kan si nei til. Han må gi bygdefolket så klare argumenter for prosjektet at de som faktisk ER for, tør å si det høyt.

Hvis ikke – kan neifolket komme til å sette Flakk i sjakkmatt i Gondol-saken.