De fleste i Norge kommer innenfor det vi kan kalle middelklassen. Nå er det imidlertid noe som skjer. Står vi foran et klasseskille og vil det bli større sosiale -og økonomiske ulikheter mellom oss fremover?

I oktober ble Finanstilsynets boliglånsundersøkelsen for 2022 publisert. Den viser, som vi nok vet, at mange boliglånseiere har en høy gjeldsgrad. Disse vil kjenne de pågående renteøkningene godt i lommeboka.

I 2017 ble maksimal gjeldsgrad forskriftsfestet i utlånsforskriften. Der stilles det krav til at bankene som hovedregel ikke skal låne ut mer enn 5 ganger familiens totale inntekt. Forskriften har også andre vilkår slik som belåningsgrad, betjeningsevne og pålagt avdragsbetaling på lån med høy belåningsgrad.

Årets boliglånsundersøkelse viser at nesten halvparten av alle innvilgede lånebeløp er gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 4. Det sier meg at svært mange nordmenn er veldig høyt belånt.

Tenk deg en familie med 2 inntekter på samlet 1 million i året. Med en belåningsgrad 5 ganger inntekt, som er det utlånsforskriften legger opp til i dag, har familien lån på kr 5 millioner. Før årets renteøkninger hadde de kanskje en rente på 1,5 %, 25 års nedbetalingstid og da et terminbeløp på 20.057, -/mnd.

Styringsrenten er satt opp fra 0 til 2,50 % det siste året og familien vil innen noen uker ha en boliglånsrente på 4 % og terminbeløp på kr 26.452, -/mnd. Dette er en økning på kr 6.395, - hver måned, faktisk kr 76.740, - i året. Det er utrolig mye penger, og krever en enorm omstilling i forbruket.

På toppen av økning i utgifter på boliglånet kommer økte utgifter til strøm, mat, bompenger, drivstoff og, den posten mange nok ikke tenker særlig over, økte utgifter til sosiale aktiviteter og ferieturer etter at samfunnet åpnet opp.

Det å endre forbruksvaner tar tid, ofte lang tid. Når økningen i utgifter er så stor, over svært kort tid, vil det for mange være utfordrende å endre forbruket raskt nok.

Så, om ikke denne, og andre familier, har fulgt nøye med på forventet rentebane og sett dette komme, står vi ovenfor en eksplosjon av mennesker som vil har store utfordringer med å få inntektene til å dekke de løpende utgiftene.

Enkelte vil i et desperat forsøk på å få endene til å møtes ta opp kredittkort og forbrukslån for å holde skipet flytende, og fort ta opp ny forbruksgjeld for å betale det som forfaller. Denne løsningen er kortsiktig og vil ikke være holdbar over tid, og hva skjer da?

Norges Bank setter stadig opp renten i et forsøk på å få oss til å nedjustere forbruket. Vi må slutte å bruke så mye penger. Dette er det eneste som vil få ned prisveksten.

At vi slutter å bruke så mye penger kan igjen medføre at flere bedrifter går konkurs. Vi som jobber i inkassobransjen ser allerede nå at det er en økning i bedriftskrav, noe som kan være tegn på at det vil komme en konkursbølge innen kort tid. Da mister flere jobben, arbeidsledigheten øker og sakte, men sikkert, stabiliserer kanskje inflasjonen seg.

Men, innen den tid har dessverre flere av oss havnet i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

Finanstilsynet ønsker å redusere anbefalt belåningsgrad fra 5 til 4,5. Det er kanskje på sin plass, men hva med de som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, men som ser at det da ikke går. Vil ikke dette også bidra til å øke den sosiale ulikheten?

Det er vanskelig å si hva som skal til, og om noe kan gjøres, for å hindre endringen i den sosiale -og økonomiske ulikheten vi nå aner konturene av. Det som kanskje blir avgjørende for hvilken klasse du havner i, er evnen til å gå gjennom utgiftene, til å sette opp et budsjett og endre litt på eget forbruksmønster, til å prioritere nedbetaling av den dyreste gjelden og til å ta kontakt tidlig med de du skylder penger i et forsøk på finne en minnelig løsning for alle parter.

På kort sikt bør man kanskje belage seg på å gi, og få, litt billigere julegaver i år - og gå inn for en spleisefest på den dyre julematen.

Er du tøff nok til å foreslå dette for dine nærmeste, går du inn i nyåret litt bedre rustet for trangere økonomiske tider. Lykke til!

NB! Etter avtale med kronikkforfatteren ble kronikken oppdatert 03.11.2022 kl. 10.29 med ferske tall som følge av ny renteheving. Redaksjonen.