Tre timer å reise dit hver vei. Vide fjorder og bratte fjell imellom. Men viktigst: En enorm identitetsforskjell ligger imellom.

Kulturhistorisk tilhørighet

Jeg kan snakke om Ona, fordi jeg kjenner folket der. Jeg er folkeregistrert i Gamle Ålesund, med feriebolig på attende året på Ona. Folket der er ikke vrange, men de er stolte. Sandøyværingene mener det samme. Vi hører ikke til i Ålesund! I språk, handel og kulturhistorie hører vi til Romsdal! Det er til Molde en reiser på byhandel. Da må en reise gjennom Aukra. Aukra har gjennom tidene hatt nære bånd til Ona og Sandøya. Og nå ønsker Aukra kommune øyene velkommen inn!

Men hvorfor er så Aukra blitt et trakasseringsobjekt, om jeg så må si. Aukra har god økonomi, det er sant. Men det skulle vel ikke være et argument for å tviholde på Ona og Sandøya for Ålesund! Forklar den som vet hva som ligger bak denne undertrykkinga av folkeviljen på disse småøyene i Romsdal. Skjønnheten? Neppe. Symboleffekten av Ona fyr? Kanskje. De grunne havområdene rundt øyene? Ja, mon tro. I forrige runde, for fire år siden, da Ona og Sandøya ble tvunget inn under Ålesund storkommune, ble det uttalt fra administrativ toppledelse at havområdene var interessante. Det var ikke folket som var interessant. Det var ikke folket sitt eget ønske som var verd å respektere.

La oss dikte en tvungen sammenslåing med Nordfjordeid eller Sunndalsøra. Absurd, ikke sant?

Ålesund trenger kanskje inntektene av eiendomsskatten på øyene? Men Ålesund kommunestyre bør være klar over at i et visst tidsperspektiv, i nær eller fjernere framtid, kan Ålesund måtte gå til storstilt bygging av eldreboliger i nærområdet til Ona og Sandøya. For som kommunelegen så underholdende skreik opp om her forleden: det er ei aldrende befolkning på øyene! Jeg sier ikke at vi, eller de, har behov for å flytte på hybel vinterstid umiddelbart på fastlandet. Men hvis kommunelegen har makt og troverdighet overfor kommuneadministrasjonen, så er dette et poeng Ålesund kommunestyre bør merke seg. Ålesund kommune kan komme til å få vidtrekkende forpliktelser på helse- og omsorgssida i framtida på Ona og Sandøya.

Til Molde eller Aukra

I dag er det lite behov for ekstraordinære tjenester for øyfolket utasunds. Det er ei sunn og frisk befolkning. Det er riktig at man får mat og ikke-alvorlige helsetjenester på Steinshamn på Harøya. Men bare så vidt! Det er ikke flust opp av verken lege eller tannlege, for ikke å si fysioterapi og andre velværetjenester. De fleste fastboende på øyene, finner veien til Molde, eller Aukra på vei til Molde.

To ganger har nå øyfolket uttrykt, gjennom folkeavstemning og søknad, at de ønsker frigjørelse fra Ålesund! Ålesund er fremmed jord for dem; historie, ferdsel og handel har gått og går den andre veien. Nordover og østover gjennom Romsdal og Nordmøre.

Det er langt å reise til Ålesund fra Ona. Forleden dag brukte jeg tre timer på kjøring fra Ona pluss ferje. Altså seks timer tur retur. Det blir ikke dagstur så ofte når det er slik. Kommunerepresentanten for gamle Sandøy kommune gikk imot folkemeninga på Ona og Sandøya nå i formannskapet. Det er en antidemokratisk holdning. Slik var det også i forrige runde ved tvangen den gang: Flertallet i Sandøy kommunestyre svikta folkemeninga på de to øyene som ønska å knytte seg til Aukra, og ikke Ålesund. Det er greit nok at Harøya føler seg nærmere Ålesund og Haram. De er konkret blitt knytta til fastlandet gjennom Nordøyvegen. La Harøya bli en del av Nye Haram kommune. Det er sikkert fornuftig og høres litt slektskapsaktig ut. Halve Harøya var også historisk knytt til Sunnmøre en gang. Det hører en også godt av dialekten på Myklebust, der Nordøyvegen starter.

Men det er langt fra Harøya til Ona! Førti minutt med ferje tar det fra Harøya/ Finnøya til Ona via Sandøya.

Håper på forstand

Nå må Ålesund kommunestyre ta til vett og støtte Ona og Sandøya i ønsket om å frigjøre seg fra Ålesund storkommune, slik Haram blei støtta. Det er ikke et holdbart argument om den dårlige økonomien i Ålesund her og nå, skal ramme et demokratisk ønske fra Ona og Sandøya om å bli fri! De ble tvunget forrige gang også. Kostnaden må Ålesund, og/ eller sentrale myndigheter ta. Å ta konsekvensen av sine gjerninger, hører et voksenliv til. Også en forvokst kommune som Ålesund.

For ålesunderne ville ikke likt å bli tvangsinnlemmet i en kommune tre timers reiseveg ifra?

La oss dikte en tvungen sammenslåing med Nordfjordeid eller Sunndalsøra. Absurd, ikke sant? Like absurd og meningsløst er det for folket på Ona og Sandøya å være en del av Ålesund. Identitet og reiseveg kommer en ikke ifra!

Hvordan en behandler «de minste små» sier noe om den moralske tilstanden i et samfunn. Folket har to ganger sagt at de vil høre til Aukra, som ligger nært i sammenligning.

Jeg tror og håper på forstand i denne saken. Eventuelle misforståelser kan en også gå tilbake på med oppreist rygg. Havet rundt Ona bølger også nærmere byen. Feilen fra forrige runde i Ålesund bystyre, kan nå gjenopprettes ved at dere sier ja til søknaden om å slippe Ona og Sandøya fri.