Aalesunds Museum (AAM) er fylkets eldste museum, stiftet i 1903. Bymuseet tok vare på både den ålesundske og den sunnmørske kulturarven i tre tiår før neste museum dukket opp på Sunnmøre. AaMs samlinger, utstillingslokaler og eiendommer er virkelig unike. Her oser det av tradisjoner, særpreg og byhistorie. I de 15 årene Musea på Sunnmøre (MupSu)/Viti hadde ansvar for drift og forvaltning av AAM ble imidlertid bymuseet gradvis nedbygd som institusjon.

Fra Borgundgavlen kontrollerte man de offentlige midlene, bestemte hvem som skulle jobbe på AAM og avgjorde fokus/innhold i museet. Vitis mål var å overta bymuseets eiendeler og eiendommer for å skape en utstillingsarena et annet sted i sentrum. AAM som ærverdig by-institusjon og forvalter av Ålesund bys kulturarv ville blitt visket ut. Lenge før fusjonsplanene havarerte opptrådte Viti som om AAM allerede var avviklet.

Forringet opplevelse

Man kan sette store spørsmålstegn ved måten MupSu/Viti i flere år driftet AAM. De siste årene har bymuseet vært fraværende som talerør for bevaring av det særpregede kulturhistoriske bymiljøet og kulturarven i Ålesund, i stor kontrast til den sentrale rollen AAM spilte for en del år tilbake. Forskning og generelt fokus på byhistorien har under MupSu/Viti de siste årene blitt nedprioritert. AaMs skriftserie forsvant som tidsskrift og Årbok for Sunnmøre har ikke fylt tomrommet.

Den siste tida Viti driftet AAM ble til og med bestyrerstillingen fjernet slik at bymuseet ikke hadde en stedlig ledelse. Flere utstillingsrom på museet ble strippet for gjenstander, og tekst/-illustrasjonstavler satt opp i stedenfor. Dette har forringet opplevelsen av og særpreget ved Aalesunds Museum. I Vitis ånd skulle AAM fremstå som et minimalistisk utstillingsvindu og ikke noe mere.

Lagerrom i uorden

I et avisinnlegg 18/6 bedyrer Jon Aasen og Audhild G. Rotevatn at alt Viti har gjort med AaMs objekter er «utelukkande gjort med ei solid fagleg vurdering i botn». Viti skal etter sigende ha «berga kulturarven» til AAM. De gir inntrykk av at Viti er den eneste institusjonen på Sunnmøre som kan ta vare på museumsgjenstander. Da jeg tiltrådte stillingen som bestyrer ved AAM våren 2021, etter at Viti hadde trukket seg ut, var samtlige lagerrom i komplett uorden.

De fire ledsagende bildene taler for seg selv. Rotet vitner om talentløs forvaltning av verdifullt byhistorisk materiale. I et fuktig og dårlig egnet eksternt AaM-lager etterlot Viti seg en mengde åpne kasser med unike dokumenter fra tidlig 1900-tallet, haugevis med bøker, malerier, notearkiv m.m. Dersom Viti ikke «rakk» å hente ut det som måtte reddes derfra, da burde AAM fått klar melding: Her må noe straks gjøres! Men da jeg forhørte meg hos Viti lød beskjeden at lageret i praksis var tømt og avsluttet. Siste år har AAM brukt mye krefter på å rydde opp i problemer Vitis drift/forvaltning har påført museet. Dette er et fortsatt pågående og tidkrevende arbeid.

Feil prioritering

Aasen/Rotevatn forsøker å skape en forestilling om at alle objekter i AaMs eie måtte fjernes fra museet for å «berges», konserveres og lagres bort i et utilgjengelig magasin. Noen objekter trengte helt sikkert særegen behandling, men det er jo innlysende at mesteparten av gjenstandene fjernet fra AAM ikke led noen akutt nød. Mange objekter ble satt på et ordinært lager i Borgundgavlen, noe som viser at Vitis utflagging av gjenstander ikke var for å «redde» disse.

Viti har brukt store summer på å erstatte originale museumsgjenstander på AAM med enorme tekst- og illustrasjonstavler. En ubegripelig prioritering. Pengene skulle heller blitt brukt til organisering og bedre oppbevaring av arkiv, bilder og gjenstander på AAM, noe som kunne trenges. Men i Vitis strategi for å avvikle AAM som by-institusjon passet det bedre å partere samlingene og sende de sentrale byhistoriske kildene bort fra museet.

Revitalisert seg

Takket være stort engasjement fra medlemmer i AaMs Venneforening klarer i dag bymuseet, så vidt det er, å drifte seg selv. Siste år har de frivillige stilt opp på dugnad som museumsverter, vaktmestere, ryddemannskap, planleggere, m.m. I denne meget krevende tida på økonomisk sparebluss har AAM faktisk evnet å revitalisere seg. Vi har rigget opp nye utstillinger, kommet godt i gang med å rydde opp i rot og nedstrippede utstillinger i regi av Viti, restaurert vinduer, pusset opp samt planlagt og finansiert nye utstillinger om Joachim Rønneberg og familien Steinfeld.

Videre er bymuseet i gang med å sette i stand Båthuset på Museumshaugen, som inneholder en verdifull samling båter og fiskeredskaper m.m. I de 15 årene MupSu/Viti driftet AAM ble disse museumsobjektene fullstendig ignorert. Bortsett fra sunnmørsåttringen da, selve «juvelen», som ble flyttet til Borgundgavlen selv om den ikke sto utsatt for skade. Sjenerøse private sponsorer har i år bidratt til å finansiere omlegging av taket på Båthuset slik at utstillingslokalet etter planen kan åpnes for publikum neste år.

Aalesunds Museum har gjennom mange år vært underfinansiert. Tatt i betraktning de enorme samlingene bymuseet besitter har AAM mottatt minimalt med midler til utvikling av museet og forvaltning av bykulturarven. Per i dag får bymuseet ingen offentlige midler fra stat og fylke. Inneværende år fikk AAM den nette sum av kr 0,- til drift fra kommunestyret! Slik verdsatte altså Ålesund kommune sitt bymuseum, som i en krevende tid nedlegger en stor innsats for å utføre sitt viktige samfunnsoppdrag med å forvalte og formidle Ålesund bys historie/tradisjoner for lokalbefolkningen og mengder av turister.

For øvrig beholder Viti fortsatt AaMs andel (oppimot ½ million kroner årlig) av Ålesund kommunes tilskudd til museene i byen, selv om regionsmuseet ikke lenger er ansvarlig for drift/forvaltning av bymuseet. Det gjenstår å se om kommunen vil skjenke Aalesunds Museum noe mer enn bare tomme tanker i driftsmidler til byjubileumsåret 2023.