For å være ærlig, så er jeg helt enig. Begreper som netto-null veikart, grønn transformasjon, bærekraftsrapportering, klimanøytralitet, aktsomhetsvurderinger, overgangsrisiko og taksonomi blir kastet rundt som om alle vet vi snakker om. For ikke å glemme alle mulige forkortelser, som jeg enda ikke har funnet en ordbok for: SBT, GRI, TCFD, ESG, CSRD osv.

Det er ikke velvalgte ord og forkortelser vi trenger nå – vi trenger handling!

Verden står overfor store endringer, og mange av disse endringene kan virke omfattende og uoverkommelige. Det trenger de ikke nødvendigvis å være, men vi må handle raskt. Derfor er vi avhengige av at noen er sitt ansvar bevisst, tar styring og finner de grønne løsningene som skal prege samfunnet i mange år fremover. For en ting er sikkert, bærekraftsmålene kan ikke oppnås uten en sterk innsats fra alle ledd i samfunnet vårt. Her har næringslivet muligheten til å gå foran med et godt eksempel!

De 17 bærekraftsmålene, er så mye mer enn bare å stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene er vår globale arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og legge til rette for at alle kan leve på denne kloden, for å nevne noen. Mange har hørt om «EUs grønne taksonomi», men det sosiale bærekraftsperspektivet blir enda tydeligere nå som EUs sosiale taksonomi er på trappene. Taksonomien er for øvrig et rapporteringskrav som sier noe om hva som kan kalles bærekraftig. Og selv om det som vedtas i Brussel kanskje føles fjernt, har det en stor innvirkning på norske bedrifter, inkludert industrien her i fylket.

Alle bedrifter har et samfunnsansvar, spørsmålet er bare i hvor stor grad man oppfyller det. Med åpenhetsloven vil det allerede i år bli lettere å følge med på om norske bedrifter faktisk gjør det de kan for å ta sin del av ansvaret. Åpenhetsloven gjelder først og fremst for store bedrifter (og utenlandske bedrifter som skatter til Norge), og når loven trer i kraft vil hvem som helst kunne be om innsyn i opplysninger som gjelder menneskerettigheter og arbeidsforhold hos rundt 9.000 norske virksomheter. Men det betyr ikke at mindre bedrifter «slipper unna» ansvaret. Det som både er fint og vanskelig med bærekraft er at det er så bredt og at det omfatter alle deler av virksomheten. Har dere kildesortering på kontoret for eksempel?

For øyeblikket finnes det er gap mellom tilbud og etterspørsel etter selskaper som oppfyller sitt samfunnsansvar. Heldigvis er dette gapet i ferd med å tettes av bedrifter som virkelig ønsker å løse klimautfordringene, som bygger bærekraftige bedrifter fra bunn, har en ryddig verdikjede, og skaper verdi der andre ser problemer. Det er dette omstilling handler om – å skape fremtidens næringsliv, og å holde seg konkurransedyktig over tid. Det å ta ansvaret sitt på alvor hjelper både bedriftene selv, og samfunnet. Selskaper som Ekornes, Caverion, Ulstein Verft og GC Rieber er allerede ettertraktet både av kunder, samarbeidspartnere og arbeidssøkere.

Vi har en lang vei å gå for å nå et bærekraftig samfunn, og det vil kreve mye innsats, samarbeid og kompetanseheving for å komme dit. Gulroten for strevet vil være alle mulighetene som skapes på veien. Som vi pleier å si; bærekraft er god business. Bare finn ut hvor du kan bidra, for ingen er gode på alt – men alle kan være gode på noe.

Så la oss starte med å gjøre bærekraft enklere. Si god morgen til din kollega, gi et klapp på skulderen, skap rom og tillit. Det viktigste er å bygge hverandre gode. Det er bærekraft det også.

Deretter tar du et steg av gangen.

Før du vet ordet av det setter dere vitenskapsbaserte klimamål (SBT), rapporterer bedriftens bærekraftspåvirkning etter internasjonale standarder (GRI, CSRD) og har omstillingsplanen klar. Fremtidens næringsliv er nærmere enn du tror.

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegg til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no! scapi