Store norske bedrifter får nå som krav om å få oversikt over risikoen for brudd på menneskerettigheter i egen verdikjede. Dette er en fantastisk mulighet for små og mellomstore bedrifter til å gjøre delvis det samme.

1. juli i år ble Åpenhetsloven innført i norsk lovgivning. Den pålegger store norske bedrifter å gjøre aktsomhetsvurderinger i egen verdikjede for å få oversikt om der er risiko for brudd på menneskerettighetene. I det inngår både egen bedrift og dens leverandører, men også leverandørers leverandører. Bedriftene må fra 1. juli 2023 levere en årlig redegjørelse på det en finner, i tillegg til at alle og enhver kan forespørre informasjon på feltet fra alle bedrifter som Åpenhetsloven omfatter.

Åpenhetsloven gjelder for selskaper som oppfyller 2 av 3 punkter:

  • Over 70 millioner kroner i omsetning

  • Over 35 millioner kroner i totalkapital

  • Over 50 ansatte i gjennomsnitt

Gjør det lettere å handle etisk

For deg som forbruker betyr Åpenhetsloven at du endelig kan få vite om de varene som du kjøper på noen som helst måte har bidratt til brudd på menneskerettighetene. For eksempel vil bedriftene måtte utgi informasjon om råvarene brukt i produksjonen er hentet ut ved hjelp av barnearbeid eller om klesplagget du kjøper er produsert under umenneskelige forhold. Generelt vil du som forbruker, lettere kunne ta etiske valg når du skal handle varer.

En etterlengtet lov

Loven har vært ønsket av mange. Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty, Rafto og Framtiden i våre hender, med flere, har i flere år jobbet hardt med å få på plass en lov som sikrer åpenhet rundt verdikjeder. I 2020 kom også KAN (Koalisjonen for ansvarlig næringsliv) på banen, hvor store aktører som Equinor, Hydro og Kongsberg er blant medlemmene. Dette viser at også næringslivet ønsker et større fokus på menneskerettigheter.

Må se muligheten

Nå må små og mellomstore bedrifter se mulighetene Åpenhetsloven gir. Gjennom loven kan bedriftene redusere risikoen for brudd på menneskerettighetene i deres egen verdikjede. Folk bryr seg om menneskerettigheter og informasjon på temaet kan påvirke valget om hvilke produkter en velger å kjøpe. Slik kan åpenhetsloven bli et solid konkurransefortrinn. Dersom en forbruker står i valget mellom et etisk og et uetisk produkt kan valget være lett med å gå for det etiske produktet. Men også dersom det står mellom et produkt som en vet er etisk og et produkt som en ikke vet om er etisk, kan det være trygt for forbrukeren å gå for det en faktisk har informasjon om.

At de store bedriftene må gjøre aktsomhetsvurderinger i egen verdikjede kan gjøre jobben lettere for små og mellomstore bedrifter. Dersom en liten butikk har leverandører som er underlagt. Åpenhetsloven kan butikken forespør informasjon fra leverandørene, slik at informasjonen kan nå helt ut til forbrukeren.

Effekten av Åpenhetsloven - FNs bærekraftsmål

Åpenhetsloven får først noen effekt når informasjonen når helt ut til forbrukerne. Når kunden kan gjøre et bevisst valg i å velge etiske produkter, sender det et signal til produsentene om at menneskerettigheter er viktig. Vi har alle et ansvar for å bidra i dette arbeidet. Dersom åpenhetsloven får den effekten som er ønsket vil den bidra til å oppfylle ikke bare ett, men hele SJU av FNs bærekraftsmål. Å kunne bidra til noe så stort ved å gjøre noe så lite trenger ingen egen argumentasjon.