Kanskje angret han dagen etter, for dette ble starten et 40-åres arbeide, med å utvikle det som nå kalles Milanković-teorien. Milanković var en sivilingeniør, som beregnet betongkonstruksjoner, underviste på universitetet og tok oppdrag for forsvaret i Serbia. Klima-beregninger ble et hobbyprosjekt, som etter hvert tok overhånd.
Oppdagelsen av istider
På midten av 1800-tallet begynte noen geologer å diskutere hva som kan være opprinnelsen til kjempestore steiner som lå rundt omkring i Europa. Det var et sjokk for geologene, da de skjønte, at dette var rester etter iskanten fra en fjern istid. Iskanten rundt Nordpolen, hadde en gang strekt seg langt ned i Europa. Den rådende oppfatning var at klimaet på jorden hadde en likevektstilstand, med små variasjoner over tid. Oppdagelsen av en forhistorisk istid, tydet på at klimaet har hatt store variasjoner. Dagens klima varte i korte perioder, innenfor lange kalde klimaperioder. I siste istid var store deler av Skandinavia dekket av en 3000 meter tykk innlandsis. Nye kalde klimaperioder, og en ny istid, var altså en reell mulighet.
Forskere: 10.000 år gammel brite hadde mørk hud og blå øyne
Forklaringer på istider
På 1800-tallet begynte man å diskutere mulige forklaringer. Spørsmålet var, om forklaringen kan være endringer i strålingen fra solen. Månen og planetenes perioder på stjernehimmelen, hadde vært benyttet som en kalender i flere tusen år. Kepler hadde oppdaget at jorden beveger seg i en elliptisk bane rundt solen. Etter hvert ble en klar over at gjensidig gravitasjon mellom jorden, solen og månen kunne endre formen på jordens bane rundt solen, og jordens hellingsvinkel som regulerte sommer og vinter. Problemet var å utføre nødvendige klimaberegninger.
Forskning i fengsel
Milankovitch var født i Serbia, og ble involvert i 1. verdenskrig. En dag stod han og studerte krigshandlinger ved fronten. Han må ha stått i egne tanker, for plutselig så han for seg hvordan han kunne gjøre beregningene til klimamodellen. Da han reiste på besøk til sin hjemby, ble han arrestert av den Østeriske-Ungarn hæren, og satt i fengsel. I fengselet fikk han penn og papir, og startet arbeidet med utallige beregninger for å utvikle en klimamodell. Etter et halvt år i fengsel, og 4 år i husarrest, kunne han presentere sin astronomiske klimamodell. Modellen som forklarte istider, ble publisert første gang i 1920. Mottakelsen ble ikke helt som han hadde forventet. Periodiske endringer i solsystemet, som forårsaker istider på jorden, var utenfor fatteevne for de fleste.
«Forhastet klimapolitikk»
Milanković-teorien
Kortversjonen av Milanković-teorien er at lengden på vinterhalvåret og sommerhalvåret varierer over tid. Jordaksens helningsvinkel bestemmer sommer og vinter i nord og sør. I nord er det sommer når jordaksen peker mot solen 23. juni og vinter når den peker bort fra solen 21. desember. Hellingsvinkelen på jordaksen er nå 23.4 grader. Den beveger seg mellom 22.1 og 24.5 grader over en periode på ca. 41000 år. Vinkelen hadde et maksimum ca. år 8700 f.Kr. og får et minimum ca. 11800 e.Kr. Når hellingsvinkelen reduseres, får vi gradvis kaldere sommer i nord. Det fører til at vinterens utbredelse is i nord, ikke rekker å smelte i sommerhalvåret, slik at arktisk is bygger seg opp gradvis fra år til år.
Jorden beveger seg i en elliptisk bane rundt solen. Størst hastighet, nærmest solen. Minst hastighet, lengst borte fra solen. Den elliptiske banen roterer med en periode på ca. 20 940 år. I året 2022 er jorden nærmest solen den 4. januar, og lengst borte fra solen 6. juli. Når jordens bane har størst hastighet i vinterhalvåret i nord, får vi kortere vinter, lenger sommer og mindre vekst av arktisk is i nord. Jordaksens retning mot en fiksstjerne roterer med en periode på ca. 23 000 år. I nord har vi nå midtvinter den 21. desember, når jordaksen peker mest bort fra solen. Omkring år 12 000 e.Kr. peker jordaksen maksimalt mot solen og vi får midtsommer den 21. desember. Midtsommer nærmest solen fører til en kortere sommerperiode, og et kaldere klima i nord. Summen av de tre syklusene bestemmer tidspunktet for istider, kalde og varme klimaperioder i nord.
Omkring år 12 000 e.Kr. peker jordaksen maksimalt mot solen og vi får midtsommer den 21. desember.
De periodiske endringene forholder seg til hverandre omtrent som flere visere på en klokke, der visere roterer med sin egen hastighet. Når alle visere, har retning mot et varmt klima, har vi en varm klimaperiode. Når alle visere rettes mot et kaldt klima, har vi istid. Med dette utgangspunkt har jeg laget en enkel klimamodell. Den viser at siste istid varte fra ca. 40000 til ca. 18000 år f.Kr. Den varme klimaperioden kom fra ca. 4000 f.Kr til ca. 1600 e.Kr., med et maksimum ca. år 500. Tiden 4000 f.Kr faller sammen med begynnelsen til de første store sivilisasjoner, som basert seg på jordbruk. Modellen forteller at neste istid kommer fra ca. år 6000 til ca. år 20000 e.Kr, med et maksimum kald periode ca. år 12000. Neste varme klimaperiode er beregnet til årene 22000 til 27000 e.Kr.
Etter Milanković
Det skulle ta 50 år, før Milanković-teorien ble bekreftet. I 1970-årene begynte en å analysere iskjerne-prøver fra Grønland, som viste klimaendringer over tusener av år. Her fant en de periodiske endringene som bekreftet Milankovitch-teorien. Milankovitch-teorien la grunnlaget for moderne klimavitenskap og en ny forståelse av klimaet. Klimaet har ingen normal tilstand, stråling fra solen varierer over tid og klimaet er ikke styrbart.
Etter Milanković fikk astrofysikere, solforskere, geografer og matematikere flere klima dataserier og bedre analysemetoder. I dag ser vi nye klima-maskiner, der planetene påvirker stråling fra solen og månen styrer temperaturfordelingen i havstrømmene. Etter Milanković fikk astrofysikere, solforskere, geografer og matematikere flere klima dataserier og bedre analysemetoder. I dag ser vi nye klima-maskiner, der planetene påvirker stråling fra solen og månen styrer temperaturfordelingen i havstrømmene, i perioder fra timer, til flere tusen år.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.