Om noen har vært i tvil, så ble dette sviket ytterligere bevist i forrige måned da regjeringen Støre sammen med Høyre dolket pensjonistene i ryggen under Trygdeoppgjøret. Dette skjedde ikke plutselig i år, men har vært en pågående diskriminering av norske pensjonister satt i system av regjeringen Støre og de tidligere regjeringene Solberg og Stoltenberg.
Det er ikke en liten gruppe de har valgt å diskriminere, for ved inngangen til 2022 var det over en million pensjonister i Norge. Det vil med andre ord si rundt 20 prosent av Norges befolkning.
Falske løfter
Når det gjelder den nåværende regjering, er det tragisk å se falskheten de og deres støttespillere nå viser frem for det norske folk. Det har blitt tydelig for alle at når de først har kommet til makten, betyr det ingenting hva som ble sagt og lovet før valget.
Det er også verdt å merke seg at da AP og SP satt i opposisjon på Stortinget i 2021, stemte de imot Solberg regjeringens forslag om å halvere kompensasjonen for avviket i trygdeoppgjøret i 2020. Da mente de at pensjonistene skulle få full kompensasjon. Når de nå selv sitter i regjering, presterer de å kopiere Solberg regjeringens forslag, og fikk igjennom dette med støtte fra Høyre den 17.03.2022. Det vil si at de trumfet gjennom å gi pensjonistene kun halvparten av det beregnede etterslepet.
Dette utgjør nå et tap på to milliarder kroner for pensjonistene.
De skyldige i dette sviket mot pensjonistene var: AP, SP, H, V og MDG.
De som støttet pensjonistenes sak var: FRP, Rødt, SV, KRF og Pasientfokus.
«Firerbanden» overkjører regjeringen i trygdeoppgjøret
Negativ lønnsvekst
Det er ikke første gang at norske pensjonister har blitt ranet av den norske stat. Siden pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene sakket lenger og lenger bak økonomisk. Dette på grunn av at regjeringene Stoltenberg, Solberg og Støre vedtok at pensjonistene måtte klare seg med det alle andre fikk i lønnsvekst; minus 0,75 prosentpoeng.
Det er ikke første gang at norske pensjonister har blitt ranet av den norske stat. Siden pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene sakket lenger og lenger bak økonomisk. Dette på grunn av at regjeringene Stoltenberg, Solberg og Støre vedtok at pensjonistene måtte klare seg med det alle andre fikk i lønnsvekst; minus 0,75 prosentpoeng.
Hvilken annen gruppe i Norge har reguleringer i takt med lønnsveksten, for deretter å bli fratrukket 0,75 prosentpoeng? Er ikke norske politikere klar over at pensjonistene må betale det samme som alle andre for strøm, drivstoff, mat m.m., og at dette dermed slår ekstra hardt ut for denne gruppen.
Fra pensjonsreformen i 2011 og frem til 2021 har norske pensjonister tapt hele 61 milliarder kroner som følge av underreguleringene som ble innført i forbindelse med denne skammelige reformen.
Under fattigdomsgrensa
En annen ting det er verdt å merke seg er at minstepensjonene i Norge ligger langt under EUs fattigdomsgrense (EU60), som er ca. kr 260 000 for enslige og kr 195 000 for samboende. I 2021 lå det tilsvarende i Norge på ca. kr 224 000 for enslige og kr 167 000 for samboende.
Tall fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser også hva som vil skje med minstepensjonistene dersom det ikke tas grep nå. Ca. utbetalinger fremover blir da kr 191 000 (i 2022), kr 167 000 (i 2040) og kr 144 000 (i 2060) målt ut fra lønnsnivået i 2021.
Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 er mer enn 12 500 EU direktiver og forordninger kommet til.
Da kunne det vært interessant å få svar på hvorfor EU60 ikke har blitt innført i Norge, som i en årrekke har vært regnet som et av verdens rikeste land. Er det fordi det «bare» er minstepensjonister det er snakk om, og dermed ikke så viktig for en del norske politikere?
En av grunnene er nok at for noen norske partier har pensjonistene blitt en salderingspost, fordi dette har vært en enkel post hvor de har møtt liten eller ingen motstand.
Landets pensjonister må mobiliseres
Dette må forandres, og med hjelp fra alle landets pensjonister må det mobiliseres fremover mot kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 og stortingsvalget 2025. Man trenger ikke enda et nytt politisk parti for å oppnå nødvendige forandringer, men i stedet benytte etablerte partier som også står opp for de eldre og har dette tydelig nedfelt i sine partiprogram.
De fem politiske partiene som i år viste at de støttet pensjonistenes sak under Trygdeoppgjøret, har også blitt kontaktet med spørsmål om hvordan de vil følge opp dette fremover. Deres svar vil bli nøye gjennomgått og fulgt opp med en vurdering av deres og andre partiers partiprogram. Dette vil forhåpentligvis fremskaffe nok informasjon til å kunne gå ut med hvilke norske partier som har et pensjonist-vennlig partiprogram, og ikke minst om de historisk sett kan stoles på eller ikke.
Hvis man klarer å aktivere pensjonistenes fulle kollektive makt ved valgene fremover, vil det både sikre deres nåværende og fremtidige rettigheter.
Samtidig som man benytter seg av etablerte politiske partier, er det også viktig å ha noen som stiller spesifikt opp for og taler pensjonistenes sak. Til dette har vi allerede Pensjonistforbundet. Med over en million pensjonister i Norge, er det et stort potensial for at dette kan bli et av landets største og mektigste forbund.
Det man også må kjempe for fremover, er at Pensjonistforbundet får full forhandlingsrett. Per i dag har de kun drøftingsrett i Trygdeoppgjøret. Alle som betaler skatt i Norge har rett til å forhandle sin egen lønn eller pensjon, og det er på høy tid at pensjonistene får igjen forhandlingsretten som også ble stjålet fra dem av norske myndigheter i 2011.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.