foto
Finn-Arne Egeness, Bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank.

En økende andel av overskuddet fra laksenæringen brukes til investeringer i hvitfisk og særlig filet. Nye og kapitalsterke eiere muliggjør nødvendige investeringer som vil redusere produksjonskostnadene, øke effektiviteten og gi en mer markedstilpasset produktmiks. De flinkeste filetbedriftene vil kunne bedre lønnsomheten og bidra til høgere førstehåndspriser. Avstanden til markedet setter imidlertid store begrensninger på hvilke filetprodukter som kan produseres lønnsomt i Norge.

Fortjeneste

Investeringer

Særlig har investeringene innen hvitfisk vært framtredende. Den hittil største handelen kom i fjor med Lerøy Seafood Groups oppkjøp av Havfisk og Norway Seafoods. I høst ble det kjent at Insula med investeringsselskapet Kverva og oppdrettsselskapet Salmar i ryggen, overtok aksjemajoriteten i både Nordic Group og Båtsfjordbruket.

Insula har tidligere også kjøpt Tobøfisk. Noe av pengene fra salget av Hydrotech-gruppen til Lerøy i 2006, brukes nå til investeringer i Kenfish-gruppen. I mars 2017 ble det likeledes offentliggjort at oppdrettsgiganten Marine Harvest og filetprodusenten Espersen hadde inngått et strategisk partnerskap.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Bakgrunn

Hva er så bakgrunnen for disse investeringene og hvilke muligheter gir de? Flere av de store lakseselskapene har veletablerte og vertikalt integrerte verdikjeder for laks, hvor en kan utvide produktporteføljen med hvitfisk og i større grad bli en totalleverandør av sjømat. En bredere produktportefølje er mer attraktiv for kundene og vil kunne styrke leverandørens markedsposisjon. De vertikalt integrerte lakseselskapene har vært ledende på produktutvikling. Kapitalsituasjonen gjør det mulig å overføre erfaringene fra laks til torsk og annen hvitfisk.

Et potensielt fortrinn for produsentene er tilgang på eller eierskap til råvarene, slik man har vært og er vant med fra laks. Med mottak langs kysten vil en også kunne styrke nærværet og samhandling med kystflåten og bedre råstofftilgangen til egne foredlingsbedrifter uten nødvendigvis å eie råstoffet.

Gevinster

Den viktigste salgskanalen for norsk sjømat i Europa er dagligvarehandelen. I mange markeder selges mellom 50 og 70 prosent av sjømatmaten i disse kanalene. En utfordring for norsk hvitfiskindustri har vært den voldsomme konsolideringen i det europeiske dagligvaremarkedet de siste tiårene. Når en leverandør blir større og kan levere et bredere produktspekter, reduseres kjøpers transaksjonskostnader og avhengighetsforholdet blir mer gjensidig. En slik utvikling vil kunne stryke norske bedrifter. Næringen må imidlertid ikke glemme de mindre kjøperne, hvor volumene er mindre, men marginene ofte høgere.

Mange av de minste hvitfiskaktørene har vært produksjonsorientert. Nå kan hvitfiskindustrien i større grad høste erfaringer fra arbeidet laksenæringen har gjort med bearbeiding, markedsføring og salg av sjømat de siste årene. Økt tilbud og høgere priser på atlantisk oppdrettslaks de siste 10 årene viser at næringen har lyktes med å stimulere etterspørselen og at etterspørselsveksten har vært større enn tilbudsveksten.

Kontinuerlig produktutvikling innen hvitfisk vil kunne stimulere etterspørselen og gi høgere priser. Ett viktig poeng er imidlertid at mye av produktutviklingen på laks har vært i regi av utenlandsk industri og mesteparten av laksen eksporteres hel. Det vil også være tilfellet for hvitfisken, selv om laksenæringen kommer tettere på.

Implikasjoner

Mer kapitalsterke eiere i hvitfisk vil kunne bidra med nødvendige investeringer i en del av næringen som har slitt med lave marginer. Det vil sammen med et større markedsfokus og produktutvikling bidra til å redusere kostnadene og øke etterspørselen. Parallelt vil nye eiere kunne bedre likviditeten i selskapene. Konkurransen på land vil bidra til høgere førstehåndspriser på torsk, enn dersom lakseindustrien ikke hadde gått inn i hvitfisk. Imidlertid er det begrenset hvilke produkter man kan produsere i Norge for eksport.

Finn-Arne EgenessBransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.