«Mange dyrevernere ønsker dyrepoliti. Mattilsynet ønsker det ikke, og dermed er det fritt fram for dårlig dyrevelferd.» Sånn kan det sies hvis man forenkler og bare leser overskrifter eller følger debatten på twitter.

Men heldigvis er diskusjonen som regel mer nyansert enn som så. (Og for å komme med svaret før eventuelle misforståelser oppstår: Mattilsynet ønsker et dyrepoliti etter svensk modell – uten at det nødvendigvis vil innfri alles forventninger.)

I vår har partienes landsmøter tidvis løftet dyrevelferd inn i spaltene igjen, og da har jeg lyst å melde meg på debatten for å fortelle hva og hvordan Mattilsynet tenker om dyrepoliti. Og ikke minst – reflektere litt rundt hva et dyrepoliti er eller kan være.

Debatt

I fjor høst arrangerte Mattilsynet en debattdag om dyrevelferd. Arrangementet var åpent for alle, og til å snakke hadde vi hentet inn fagfolk fra inn- og utland. Vår intensjon var å åpne døra og løfte diskusjonen om bedre dyrevelferd ut av våre møterom og invitere kritikerne til dialog: Hvor butter det? Hva kan gjøres bedre? Og – ikke minst – hvilket alternativ ser man for seg?

Flere tenker som kjent bedre enn en, og dialog med kritikerne gir oss nye og nyttige perspektiver. Særlig var jeg nysgjerrig på hva dyrevernorganisasjonene tenker om dyrepoliti. Og siden det ofte refereres til den svenske «djurpolisen», inviterte vi dem også.

Under debatten foreslo Kjell Tore Wirrum fra Frp at «kanskje en prøveordning med dyrepoliti i Oslo-regionen kan vurderes».

Vår adm. dir Harald Gjein ble spurt om det samme av Dagsrevyen etterpå, og svarte at «dyrevelferd er ikke alltid høyest prioritert hos politiet, det har vi forståelse for. Men med en egen enhet (innen politiet) kunne dette endre seg».

Mattilsynet mener fortsatt det og har derfor bedt politiet om et møte for å diskutere dyrevelferdsområdet. «Vi har mange eksempel på at samhandlingene mellom politiet og Mattilsynet er god, men ser likevel et forbedringspotensial på samarbeidet totalt sett. Som tidligere nevnt ønsker vi også å diskutere muligheten for et felles pilotprosjekt om et «dyrepoliti» etter svensk modell», skriver vi i et brev til Politidirektoratet i april 2013.

Så hva ønsker vi? Jo, at politiet oppretter en egen enhet for å håndtere sine oppgaver innenfor dyrevelferd. Vi ser at politiet har mange og krevende oppgaver, men vi ser også at oppfølging av våre anmeldelser prioriteres ulikt av de ulike enhetene. Når Mattilsynet går til det skritt å anmelde et forhold, er det alvorlig. Derfor ønsker vi også best mulig – og raskest mulig – oppfølging. Det får vi ikke alltid.

Samhandling

Politiet får svare for hva som er deres utfordringer, men for vår del handler det av og til om at tilsynet ikke har gjort godt nok forarbeid med anmeldelsen. Jeg tror bedre samhandling kunne hjelpe begge parter. Politiet ville trolig få bedre kunnskap om dyrevern og vi i Mattilsynet ville blitt mer proffe i vårt forarbeid før en anmeldelse, sånn at den går raskt og friksjonsfritt gjennom politisystemet og ender i rettssalen.

Først og fremst ønsker vi et pilotprosjekt med politiet, for å se hvordan er relevant samarbeid kunne være.

Det vi ikke ønsker, er en politietat som skal overta tilsynsmyndigheten.

Vi hører mange krav om en «djurpolis» i Norge også, så la meg få rydde unna noen misforståelser om den svenske modellen:

Den svenske djurpolisen finnes i Stockholm og et par-tre distrikter til. Enheten er primært opprettet for å etterforske og føre fram saker til anmeldelse, og for å bedre kunne bistå kontrollmyndigheten. Det svenske politiet utfører ikke egne tilsynsbesøk og har heller ikke kompetanse til dette, sier de selv.

Polisen har også avtaler, både med ideelle organisasjoner og private, om oppstalling og transport av dyr. Politiet betaler for disse tjenestene og tilbakekrever penger fra dyreeier når det er hensiktsmessig.

Veterinærkompetanse

I Norge har politikerne ikke lagt opp til et slikt system. De har heller ikke gitt Mattilsynet dette oppdraget. Jeg tenker at det ville være klokt om man kanaliserte penger til frivillige organisasjonene for å løse slike utfordringer – det ville vi støtte – men jeg understreker at vi ikke har dette på oppgavelista vår fra departementet, så dette er en litt annen debatt.

Det er flere ulikheter i hvordan Sverige og Norge har valgt å organisere forvaltningen av dyrevelferdsloven, men begge land har lagt tilsynsmyndigheten til en etat med veterinærfaglig kompetanse. Slik vil vi fortsatt ha det.

Dyrevenner som ser Animal Police på TV kan kanskje ønske seg en etat som rykker inn og henter dyr ved mistanke om lovbrudd. Slik er ikke lovverket bygd opp i Norge. Mattilsynet har mulighet til å nekte folk å ha dyr, men bare dersom dette er eneste måte å sette stopper for fremtidige lovbrudd på. Hvis vi ønsker å straffe noen for å behandle dyr dårlig, må saken anmeldes og kjøres gjennom rettsapparatet. Det er der vi utmåler straff. For å strømlinjeformer dette arbeidet samarbeider vi gjerne tettere med politiet. Og vi ser gjerne også at de oppretter en egen enhet for å håndtere dette. Dyrepoliti, ja takk!