Fastlegeordningen har en svært viktig funksjon og blir ofte omtalt som en del av grunnmuren i helsetjenesten vår. Flere kommuner melder om store problemer med rekruttering, lister uten lege eller med stadig nye legevikarer, såkalte vikarstafetter. Dette utgjør en reell fare for at pasienter ikke får nødvendig oppfølging og behandling.

For mange kommuner, fastlegekontorer, fastleger og ikke minst pasienter, haster det nå å få på plass tiltak som gir resultater, slik at alle pasienter får oppleve en god og tilgjengelig fastlegeordning.

Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal kontaktes av pasienter som oppgir av de ikke har fastlege og er usikre på hvordan de skal gå fram for å få den helsehjelpen de trenger. En pasient vi snakket med følte seg tvunget til å oppsøke en privat legepraksis for å få utskrevet medisiner for sin kroniske sykdom, andre forteller at de må benytte legevakt for å få hjelp. Enkelte av de vi snakker med ønsker å bytte fastlege, men opplever at det ikke er ledig på noen lister, mens andre er fortvilet fordi de ufrivillig har blitt overført til en annen fastlege.

Flere forteller at listen de står på dekkes opp av stadig nye vikarer, og en pasient vi snakket med hadde vært i kontakt med 7 ulike leger på under 2 år. Problemer med fastlegens kapasitet kommer også fram i en del saker der pasient eller pårørende tar kontakt fordi det ikke har vært gjort god nok utredning, ikke blitt gitt rask nok hjelp, eller at tjenestene er for dårlig koordinerte og ingen sitter med oversikten og ansvaret.

Videre utfordres pasienters rett til helsehjelp ved at enkelte risikerer å ikke bli henvist til spesialisthelsetjenesten, eller at ingen følger opp resultater på ulike undersøkelser/utredninger. Dette øker også presset på spesialisthelsetjenesten, som er avhengig av å jobbe sammen med kommunehelsetjenesten og fastlegen for å løse sitt oppdrag.

Vi erfarer at fastlegens viktige rolle som bindeledd for kommunale tjenester blir vanskeliggjort, og det blir større press på legevakten som ikke kan ivareta alle de oppgavene som en fastlege har. For pasientene er denne situasjonen uholdbar. Parallelt med dette registreres økt bruk av private allmennlegetjenester, en mulighet bare de med økonomiske ressurser kan benytte seg av.

Vi hører om at flere kommuner foretar ulike grep, som å høyne fastlegenes basistilskudd, bidra med tilskudd til etablering av praksis eller overtakelse av praksis. Det er også kommuner som selv overtar fastlegepraksisen med kommunal ansettelse av fastlege. I realiteten konkurrerer nok kommunene om å få fastleger til sin kommune, med risiko for at kostnadene med dette går ut over andre viktige helsetjenester.

Undersøkelser viser at bare 3 % av nyutdannede leger ønsker å jobbe som fastlege i fremtiden. Dette er bekymringsfullt. Over 80 % oppgir at forbedrede sosiale ordninger og rettigheter, bedre lønnsforhold, lavere investering knyttet til å kjøpe eller etablere praksis og redusert arbeidsmengde kunne bidratt til å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt. Det er da nærliggende å reflektere over om dagens organisering/driftsform av fastlegene er den rette for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Dette er en langvarig krise som har gått fra vondt til verre, og tiden er overmoden for tiltak. Det er viktig å finne løsninger som gjør at alle oppgavene lagt til fastlegeordningen kan ivaretas på en god og forsvarlig måte, slik at både intensjonen med ordningen og pasientsikkerheten blir ivaretatt.