1 av 2 reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal sier skyhøye priser vil føre til en reduksjon av driftsresultatet.

Ikke fullt så pessimistiske

NHO Reiselivs ferske medlemsundersøkelse i oktober viser at reiselivet har en tøff tid i vente. Før sommeren svarte det store flertallet av bedriftene at de ventet en bedring i markedssituasjonen. Nå svarer halvparten at de forventer en forverring. I Møre og Romsdal er reiselivet ikke fullt så pessimistisk. Nær 3 av 10 forventer en bedring, mens samme antall forventer en forverring. Det er med andre ord sprikende forventninger til jul- og vintersesongen.

Bookingene for de neste månedene ser lovende ut, men skyhøye kostnader på strøm og matvarer skaper en tøff situasjon for mange, særlig små og mellomstore bedrifter. Bufferen er for lengst brukt opp etter pandemien. Nå sliter de med å håndtere de økte kostnadene. I tillegg er det stor bekymring i næringslivet for hvilke konsekvenser regjeringens statsbudsjett vil ha for bedrifter og arbeidsplasser.

Bidrar med skatteinntekter

Opplevelsesaktører som 62˚NORD og hoteller som Scandic Parken og Hotel Union Øye har bidratt til å bygge regionen til et attraktivt reisemål, både for forretningsreisende og ferierende turister. Ifølge analysebyrået Menon Economics sysselsetter reiselivet i Ålesund 1775 ansatte (2019). De bidrar med nær 40 millioner i skatteinntekter til Ålesund kommune.

Det er hoteller, restauranter, uteliv, kultur og opplevelsesbedrifter som gjør Ålesund til en attraktiv by å bo i, og besøke. Det er en næring som inkluderer, integrerer og som hindrer utenforskap. Næringen har vokst seg så stor og viktig at konsulentfirmaet McKinsey definerer reiseliv som 1 av 10 mulighetsnæringer vi skal leve av etter oljen.

Liten vilje fra regjeringen

Verdien av reiselivet er stor, men regjeringens vilje til å støtte opp om byens serveringssteder, hoteller og uteliv er liten. Det ble tydelig i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt fram 6. oktober. Vi anser budsjettet som ett av de mest næringsfiendtlige budsjettene vi har sett på lenge. Økt formuesskatt vil ramme særlig små familieeide overnattingsbedrifter.

De har ofte ett hotell, som også gjerne er et eldre bygg med stor kulturhistorisk verdi; en grunn til å besøke stedet og som utgjør selve rammen rundt lokalbefolkningens store anledninger. Bygget har gjerne vært i familien i generasjoner, er nedbetalt, men har store vedlikeholdskostnader. Det er bygget i seg selv som er formuen.

Skatt på dette skal betales, selv om hotellet går med underskudd. For eksempel får et lite historisk hotell doblet formuesskatten sin til over 300.000 kroner hvis forslaget går igjennom. Det er mye penger som kunne gått til vedlikehold, oppgraderinger eller nyansettelser. Etter en svært krevende pandemi tapte mange mye likviditet, og nå står disse midt oppe i en formidabel økning i både strømpriser og innkjøpspriser. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå. Skatteøkningene på næringslivet bør ikke vedtas i en situasjon der Europa står i fare for resesjon.

Hundrevis av telefoner

NHO Reiseliv har fått hundrevis av telefoner fra fortvilte medlemmer som sliter med å håndtere de skyhøye strømkostnadene. Heldigvis lyttet regjeringen til NHOs krav om å få på plass en strømstøtteordning for næringslivet. Det er bare rett og rimelig at staten gir en liten andel tilbake til bedriftene av det de håver inn på bedriftenes skyhøye strømregninger. Ordningen vil hjelpe mange, men det er en del som faller utenfor – derfor bør ordningen forbedres. Det er en forutsetning at det er reelle muligheter for fastprisavtaler før ordningen avvikles, og det er uheldig at regjeringen legger opp til avkorting om søknadsmengden overskyter budsjettrammen på 2,8 milliarder.

I tillegg vet vi at perioden hvor man skal regne ut hvor stor strømintensivitet en bedrift har, kan ha mye å si. Derfor bekymrer det oss at januar til juni er valgt ut som eneste mulige her – spesielt siden flere reiselivsbedrifter var nedstengt av myndighetene i denne perioden. Hvis bedriftene ikke får den støtten de så sårt trenger, blir mange nødt til å redusere åpningstiden, eller enda verre: nedbemanne. Det er trist hvis restauranten på hjørnet i distriktskommuner må stenge deler av uken, eller i lavsesong. Resultatet blir færre helårsarbeidsplasser, og lokalbefolkningen får et langt fattigere tilbud.

Må ikke miste motet

Det er tøffe tider, men vi må ikke miste motet. Det er et stort marked for de tjenestene og aktivitetene som norsk reiseliv tilbyr. Dessuten er hoteller, restauranter, kulturtilbud og opplevelser så viktig for byens innbyggere at mange vil prioritere å dra ut og kose seg, unne seg det tradisjonelle julebordet, eller et opphold på hotell – tross i tynnere lommebok. Men næringen trenger mer enn lokalbefolkningens støtte.

Skal reiselivet vokse, er det behov for gode rammebetingelser både lokalt og nasjonalt, og politisk vilje til å støtte opp om reiselivsbedriftene i denne ekstraordinære situasjonen.