Det siste året har det vært en endring i det økonomiske landskapet ved at vi har fått økte renter, økt inflasjon, og jevnt over høyere strøm- og drivstoffpriser. Summen av dette har ført til at den jevne nordmann har fått mindre å rutte med. I den sammenhengen kan det være greit å vite litt om hvordan de store linjene i samfunnet fungerer.

Stor offentlig sektor

Norge har en stor offentlig sektor og høye offentlige utgifter. Om lag 1/3 av utgiftene går til NAV. Det er lett å sitte på sidelinjen og kritisere det offentliges pengebruk, men i tider hvor det svinger økonomisk, så bidrar dette i stor grad til å dempe disse svingningene. Hvis du for eksempel mister jobben, får du arbeidsledighetstrygd. I tillegg er ansatte i offentlig sektor i mindre grad påvirket av de økonomiske svingningene siden mange av disse jobber med lovpålagte tjenester. Summen av dette og en rekke andre faktorer vil samlet sett bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester i samfunnet oppe, og en mulig «nedtur» blir dermed dempet sammenlignet med andre land som har en mindre offentlig sektor og lavere offentlige utgifter.

Men noen blir likevel skadelidende når nedturene kommer. Kanskje er du en av dem som synes at tiltakene fra det offentlige ofte kommer for sent? Dette har i mange tilfeller sin naturlige forklaring.

Arbeidsledighetstall, inflasjonstall og andre indikatorer endrer seg ofte fort. Disse kortsiktige svingningene fra måned til måned har ikke staten mulighet til å reagere på, da det fort vil kunne skape uforutsigbarhet for både bedrifter og private. Tror du at bedrifter og folk flest hadde likt at for eksempel skattesatsen på overskudd og inntekt hadde endret seg fra måned til måned i takt med de nevnte indikatorene over? Neppe.

Politikerne sitt verktøy i denne sammenhengen er gjennom finanspolitikken. Finanspolitikkens viktigste verktøy er statsbudsjettet, og det er et omfattende arbeid: fra den første budsjettkonferansen på vårparten, til fremleggelse av statsbudsjettet i oktober og endelig vedtak i løpet av desember.

Det er altså en treghet i systemet som gjør at en kan få følelsen av at tiltakene kommer «for sent». Men denne tregheten bidrar også til å forhåpentligvis skape roligere utslag i økonomien på lang sikt.

Utenlandskablene gir fordeler

De siste 1,5 årene har Norges befolkning i varierende grad opplevd høye strømpriser. Det har vært utallige debatter med minst like mange personer som har prøvd å forklare den plutselige økningen i strømprisen for nordmenn som i stor grad egentlig interesserer seg for en ting: «hva må jeg betale for strømmen?» Og når interessen rundt dette i utgangspunktet er begrenset til «hva koster det for meg på kort sikt?”, så vil også de fleste forsøk på å forklare bruk av utenlandskabler ofte strande, selv om mange mener at utenlandskablene ene og alene er grunnen til de høye strømprisene.

Ifølge Faktisk.no så bidrar utenlandskablene til noe økt strømpris i den situasjonen vi har nå, men de kan også gi oss noen fordeler.

I Norge har det over flere år vært et økende behov for elektrisk kraft, og etterspørselen vil fortsette å øke i årene som kommer. Når flere er koblet på det elektriske nettet, så øker også sårbarheten hvis noe skulle skje. I dette landskapet er utenlandskablene viktige, siden de i stor grad bidrar til økt forsyningssikkerhet. Dette kan sikre oss de gangene vi ikke greier å produsere nok kraft i eget land. I et slikt scenario ville strømprisen ha gått bananas uten utenlandskablene, og således har disse en tilsvarende effekt som nevnt over: de demper konjunkturene og jevner ut prisene i tillegg til det viktigste som jo er å forsyne Norge med elektrisk kraft når behovet er der.

I tillegg blir kablene brukt til å eksportere strøm når vi har overskudd i eget land og prisene er høye. Dette fører til gode inntekter til stat og kommune, og kan i neste omgang bidra til fornuftig omfordelingspolitikk.

Dollaren påvirker drivstoffprisene

Sommeren 2021 lå bensin- og dieselprisene på rundt 16,- pr. liter, ifølge Ssb.no. Ett år senere hadde denne prisen steget til om lag 26,- pr. liter. Ofte blir endringer i drivstoffprisene ene og alene forklart med endringer i oljeprisen. Dette er ikke helt feil, og oljeprisen økte med 30–40 % i den nevnte perioden. Men det er ikke den eneste forklaringen. Siden vi handler olje i dollar, vil en sterk dollar isolert sett føre til økte priser på bensin og diesel. Sommeren 2022 var dollaren rekordsterk målt mot norske kroner. I tillegg utgjør statens drivstoffavgifter + MVA en del av dette bildet også. Drivstoffavgiftene er faste, og blir dermed ikke påvirket av svingninger, mens MVA. er en prosentsats. Det betyr at en høyere grunnpris gir økt MVA-tillegg i faktiske kroner. Dette forsterker oppgangen, men gjør også at prisen synker raskere når underliggende faktorer går nedover.

Siden i sommer har oljeprisen gått ned og dollarkursen svekket seg mot den norske krona. Begge deler har isolert sett ført til en jevnt over lavere pumpepris denne høsten og så langt i vinter.

Norges Bank (NB) har økt styringsrenta jevnt og trutt det siste halve året. Samtidig ser vi at signalene fra NB nå i desember har dempet seg noe med tanke på fremtidig rentebane i forhold til det de sa for et halvt år siden. NB har et inflasjonsmål på 2 %. Når inflasjonen nå er betydelig høyere enn det, så bør NB gjøre noe. Samtidig er årsakene til høy inflasjon ofte viktigere enn inflasjonen i seg selv. Enkelte økonomer har ment at inflasjonen i stor grad skyldes internasjonale forhold, og at disse forholdene i form av råvarepriser har vist en nedadgående trend siden før sommeren. Hvis inflasjonen skyldes internasjonale forhold, så sier økonomisk teori at det er begrenset hva NB kan gjøre med det.

Kortsiktige hensyn må vike

Men økonomene i NB er naturlig nok svært kompetente personer som gjør grundige vurderinger før hvert rentemøte, og det er ikke bare internasjonale råvarepriser de må ta hensyn til når de skal fatte en beslutning.

Ofte er det snakk om tilfeldigheter som NB sine økonomer skal navigere etter, og det er mange faktorer de må ta hensyn til. I tillegg må de tenke langsiktig. Summen av dette gjør at en rentebeslutning kan virke merkelig på kort sikt («hvorfor øker de renta så mye når både strøm, mat og drivstoff også øker?»), men målet er å få til en mest mulig stabil økonomi på lang sikt. Da må kortsiktige hensyn ofte vike for de langsiktige målene.

Siden finanskrisa i 2008 har pilene stort sett pekt oppover. Kombinasjonen av vekst i markedene og jevnt over svært lave renter, har gjort at mange har hatt penger til overs. Mye av dette har gått til forbruk og økte lån. Når ting går godt, så er det få som tenker at nedturen vil komme en gang, men når pilene peker oppover og en har god råd, er det lurt å sette av penger til sparing (gjerne i et globalt indeksfond med lave kostnader). En slik oppspart buffer kommer godt med når nedturen inntreffer, for en ting har historien vist oss: etter gode tider kommer det dårlige tider, og motsatt. Vi har derimot ikke kontroll over når en nedtur kommer, og hvor lenge den varer. Hvis en ikke er forberedt, så vil en slik usikkerhet kunne bidra til økt økonomisk uro i urolige tider. Slik vi ser hos en del nå.