Norge har gode forutsetninger for å lykkes på matfronten. «Matnasjonen Norge» har allerede vært gjennom et løft de siste årene med en kraftig vekst i antall restauranter.

For ikke å snakke om at vi hevder vi oss på kvalitet. Her i Ålesund har vi fått en variert og yrende restaurantnæring. Her kan lokalbefolkning og tilreisende velge og vrake blant attraktive steder som Bro, Apotekergata No 5, Sjøbua og XL Bar. I tillegg har vi en rekke ledende mat- og råvareprodusenter i våre nære omgivelser.

Vi har spekemat og Grandiosa-pizza fra Stranda, klippfisk og annen sjømatproduksjon og spennende matfestivaler, som Den Norske Matfestivalen, i fylket vårt.

Matnasjonen krever et rekrutteringsløft

Ifølge analysebyrået Menon Economics har omsetningen i norsk serveringsbransje potensial til å vokse med over 50 prosent innen 2030. Med flere tilreisende turister fra både inn- og utland, vil både Ålesund og Sunnmøre kunne ta del i denne veksten.

Skal vi kunne møte etterspørselen må vi få flere unge til å velge Restaurant- og matfag, og at flere gjennomfører fagprøven. Det er en stor utfordring for skolene, men ikke minst for en presset bransje som mistet mange av sine dyktige ansatte etter gjentatte nedstengninger under pandemien.

La det ikke være noen tvil: Vi er imponert over alle aktører som hver dag jobber for å øke interessen og kunnskap for mat blant barn og unge.

Her vil vi trekke fram Borgund vgs. som utdanner både unge og voksne til mat- og måltidsbransjen, opplæringskontoret som følger opp lærlingene, samt alle lærebedriftene som tar sin del av samfunnsoppdraget med å ta imot praksiselever og lærlinger som kokker, servitører-, bakere og konditorer.

Fordommene mot Restaurant- og matfag må til livs

Og selv om søkertallene til Restaurant- og matfag på Borgund vgs. viser god økning under pandemien (noe som i seg selv er en prestasjon med tanke på perioden næringen var gjennom), har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder innsøkingen til Restaurant- og matfag i både Ålesund og resten fylket vårt.

Om vi ikke sikrer rekrutteringen kan dette kan få alvorlige følger for reiselivet, som er en viktig næring i både i byene og distriktene i Møre og Romsdal.

Årsaken til det lave antallet kan skyldes så mangt. Én gjenganger er allikevel at mange unge som skal velge en karrierevei blir frarådet å søke seg til Restaurant- og matfag (RM) av sine ungdomsskolerådgiver: «Du har for gode karakterer til å velge RM. Du bør sikte deg inn på noe annet».

Oppfatningen om at skoleflinke elever bør velge bort Restaurant- og matfag har fått bre om seg i norsk skole i flere tiår. Den oppfatningen må vi bli kvitt. For næringslivet er i endring.

Det er et stort behov for faglærte i alle bransjer, og det er tjenestenæringene, som inkluderer reiseliv og servering, som er den store vekstvinneren i fremtiden.

Mat- og måltidsbransjen kommer til å trenge flere tusen dyktige ansatte i tiden fremover. De som går inn i denne bransjen nå, får også være med på oppturen etter pandemien. Det er også gode muligheter for videreutdanning og kompetanseheving i næringen.

Dette må alle karriereveiledere på ungdomsskolene i Ålesund, og ellers i landet kjenne til, og det er nettopp dette elevene, uavhengig av karaktersnitt, må få servert når de lurer på hva de skal velge.

Å lykkes som matnasjon krever politiske grep. Vi håper derfor at politikerne i Møre og Romsdal ser verdien av å opprettholde tilbudene innen Restaurant- og matfag i hele fylket.

Innsparinger i alle fylkets sektorer, rammer også tilbud i videregående skole. Det setter fag som ikke får nok søknader i fare, og vi ser at innsøking til matfag er for lav ved flere skoler i fylket, også i de kommunene hvor næringslivet er preget av stor matproduksjon eller r viktige reiselivsdestinasjoner

I 2021 lanserte NHO Reiseliv rekrutteringskampanjen «Smak deg frem» med mål om å rekruttere flere unge til Restaurant- og matfag.

Samme år bevilget myndighetene midler til oppstart av et nasjonalt rekrutteringsprosjekt, og Smak deg frem-kampanjen ble videreført. Kampanjen fikk utrolige seks millioner visninger på Facebook, og skapte mye engasjement blant ungdommer.

Resultatene lot heller ikke vente på seg. Etter flere år med synkende søkertall til Restaurant- og matfag snudde trenden i 2022.

Regjeringen må bidra i dugnaden

Regjeringen har en uttalt ambisjon om å utvikle Norge til å bli en matnasjon innen 2030. Derfor er det betimelig å spørre seg om hvordan midlene ikke ble videreført i statsbudsjettet for 2023.

Skal kampanjen få langvarig effekt, er det viktig å sørge for at den får fotfeste over tid. Vi blir ikke en «matnasjon i verdensklasse» uten flere faglærte kokker spesielt. Det er snakk om en relativt liten kostnad som kan få stor betydning for rekrutteringen til bransjen.

Det er ikke lenge til 2030. Skal vi nå målet om å bli en matnasjon i verdensklasse må myndighetene satse på rekruttering til bransjen, og det må skje nå.

Lokalpolitikerne har bidratt, arbeidsgiverorganisasjonene har bidratt og næringslivet har bidratt. Nå må også regjeringen bidra til dugnaden.