Konsekvensene er overveldende da skolene raseres fra innsiden og opplæringsloven brytes. Det kan virke som at det viktigste pedagogiske prinsippet hos Møre og Romsdals fylkeskommune er økonomi?

Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt et tilsvar til dette innlegget i intervjuform. Les intervjuet her:

Onsdag 8. februar skrev Sunnmørsposten at Ålesund kommune ikke oppfyller lærernormen i henhold til opplæringsloven nettopp på grunn av en presset økonomisk situasjon. I noen av de fylkeskommunale videregående skolene får ikke elevene alle undervisningstimene de har krav på da skolelederne planlegger skoleåret med færre timer enn minstekravet tilsier. Dette er et klart lovbrudd og helt uforenlig med rektors og skoleeiers forpliktelser overfor elevene og opplæringsloven.

Dette er også en systematisk praksis der motivet er å spare penger. Denne praksisen fører blant annet til mindre tid til læring for elevene hvor de mister 1–10 timer i hvert fag, men likevel skal gjennom de samme kompetansemålene. Elevene får dermed et dårligere opplæringstilbud, og de får færre timer med oppfølging av en kvalifisert lærer.

Mindre tid til hver elev

Det innebærer også et økt arbeidspress for de ansatte. På lik linje med elevene mister de også timer de gjerne skulle ha brukt på undervisning i sine fag, og får dermed mindre tid til hver enkelt elev og må gå gjennom fagstoffet på færre timer enn hva minstekravet fra Utdanningsdirektoratet tilsier. I tillegg må denne læreren ta igjen timene som ulike vikartimer og dermed får en mer uforutsigbar og stressende arbeidshverdag.

Hver enkelt lærer får dermed et visst antall vikartimer de «skylder» skolen og som da utgjør store økonomiske lønnsbesparelser. I tillegg går sjelden fagprosentene opp i nøyaktig 100 %, noe som fører til at man ofte har teknisk undertid på en viss prosent.

Undertid

Hvert enkelt fag i den videregående skole utgjør en viss prosent som inkluderer for- og etterarbeid, samt undervisning. Hvis jeg som norsklektor har to Vg3-klasser i norsk som utgjør en samlet prosent på 72, og én Vg2-klasse (24 %), tilsvarer dette 96 %. Jeg har da en teknisk undertid på 4 %. Dette inngår i en slags «vikarpott» og er den delen av undervisningsårsverket som rektor ikke klarer å planlegge. En slik undertid skal fylles med meningsfylte undervisningsrelaterte oppgaver, men blir gjerne brukt som en slags vikarpott hvor man blir bedt om å ta vikartimer på sparket med henvisning til den nåværende undertiden.

Dette er noe skolene sparer ytterligere lønnsutgifter på, og sammen med timekuttene blir det innsparinger som går på alvorlige bekostninger av både elevenes læring og lærernes arbeidsmiljø.

Må gi fra seg timer

Deling av fag er et annet kreativt forslag fra arbeidsgiver for hvordan disse fagprosentene kan gå opp i nøyaktig 100 %. Fast overtid skal unngås for enhver pris, og igjen på grunn ytterligere sparetiltak. Lærere må derfor faktisk gi fra seg timer i sine egne klasser til andre lærere som har teknisk undertid. Hvis jeg som faglærer har 20 timer for mye som da utløser overtid, må jeg tre ut av undervisningen i disse timene og gi dem til en annen ansatt som må fylle opp stillingen sin. Det vil si at elevene kan få oppleve å få inn en ny lærer, og gjerne i avgangsfag kort tid før eksamen, kun for at arbeidsgiver skal spare penger. Hvis du dermed har lurt på hvorfor barnet ditt har fått ny lærer rett før eksamen, så er dette årsaken.

Spørsmålet er hvilket elevsyn og læringssyn arbeidsgiver har ved en slik praksis? Er det ikke sentralt å ha et trygt og stabilt læringsmiljø for alle elevene? Dette er jo lovfestet i opplæringsloven.

Manglende stabilitet

Det er likevel ikke alltid man velger å sette inn en vikar, og i verste fall slås klasser sammen over en lengre periode. Et lite blunk og elevtallet har økt til over 50 elever. Hvor er elevperspektivet i en slik avgjørelse? Ifølge opplæringsloven har elever rett til tilpasset opplæring, trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, samt rett til veiledning og vurdering. Hvordan er dette mulig å ivareta når elevantallet er uforsvarlig høyt? En slik avgjørelse om å slå sammen klasser er ikke pedagogisk forankret, men kun av praktiske (altså at man ikke får tak i undervisningspersonell) og økonomiske årsaker.

Arbeidshverdagen til lærerne og lektorene i Møre og Romsdal fylkeskommune preges av økonomiske innsparinger og kreative lønnsbesparelser. Dette er også noe elevenes læringsmiljø og rettigheter trues av med både systematisk timekutt og manglende stabilitet. Er det da riktig at det pedagogiske skal gå på bekostning av det økonomiske?