I disse dager er stolte 5- og 6-åringer i klasserommet for aller første gang. Sjuendeklassinger går over til ungdomsskolen og tiendeklassinger har tatt ett av de største valgene i sitt liv, nemlig hvilken videregående skole de skal begynne på.

Samtidig trapper også de tre største lærerorganisasjonene, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet og Skolens Landsforbund, opp streiken med sin arbeidsgiver KS.

I årets lønnsoppgjør er det de med høyest utdanning og lengst erfaring som fikk det dårligste tilbudet av arbeidsgivermotpart KS. TBU har dokumentert at lektorene og lærerne har vært lønnstapere sammenlignet med andre kommunalt ansatte i alle oppgjør fra 2017 til 2021. I år ble lønnsrammen av meklingen med KS satt på 3,84 %, altså over frontfaget som endte på 3,7 %. Dette skulle vi vel være fornøyde med? Når vi sammenligner lærernes lønnsvekst med den relevante gruppen «Høgskoleutdannede ekskl. lærere med godkjent utdanning», som har en lønnsvekst i perioden på 16,2 %, ser vi at etterslepet er på 2,7 %. Lønnsnivået for lektorer målt i kroner har dermed svekket seg over tid sett i forhold til flere andre grupper med tilsvarende utdanningslengde i kommunesektoren. Her krever vi at KS kommer med et tilbud som retter opp i etterslepet.

KS viser på sin side til at nyutdannede lektorer fikk et solid lønnshopp, noe som er vel fortjent. Men hva skjer med disse lektorene når de innser at de i 40-årene har nådd toppen av lønnsstigen? De har dermed 20–30 år igjen i yrket uten konkurransedyktig lønnsutvikling. Det er dermed ikke rart at flere og flere lærere og lektorer forsvinner ut av skolen.

For å rekruttere og beholde de med høyest utdanning og erfaring i skolen, er lønn et sentralt og viktig virkemiddel. Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og betydningen av at elevene får undervisning av god kvalitet. Både den nåværende regjeringen og den forrige var opptatt av behovet for flere kvalifiserte lærere i skolen, og det er stor etterspørsel etter lærere med høy kompetanse til å løse et stadig mer komplekst arbeid.

Likevel velger flere godt kvalifiserte nyutdannede lektorer bort skolen til fordel for en annen karriere, mens andre, inkludert meg selv, har vurdert andre jobber. Videre viser tall fra Samordna opptak at det vil bli utdannet færre lærere og lektorer, hvor søkertallene går ned og færre får tilbud om studieplass. Dette vil får store konsekvenser for fremtidens skole og fremtidens arbeidsliv.

Visste du som forelder at når du sender ditt barn av gårde på skolen, er det stor sannsynlighet for at ditt barn møter lærere uten godkjent lærerutdanning? Det er svært alvorlig at hele 1 av 5 av dem som underviser i videregående, ikke er kvalifiserte, mens tallene for grunnskolen viser 1 av 6. Dette vil si at personen mangler praktisk-pedagogisk utdanning, noe som vil ha enorme konsekvenser.

Uten praktisk-pedagogisk utdanning har man for eksempel ikke lært nødvendige metoder for å ta seg av den første lese- og skriveopplæringen. Å kunne legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskap og hver enkelt elev, slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen (tilpasset opplæring), er et minstekrav hos dagens lærere. Dette er lovfestet i Opplæringsloven. TIMMS-undersøkelsen fra 2019 viser også at elever lærer best av lærere med solid faglig kompetanse og erfaring. Det kreves også en omfattende kunnskap i faget, pedagogisk og didaktisk kompetanse samt erfaring, for å kunne sette presise og rettferdige karakterer, noe lektorene har.

KS har på sin side gjort det klart at det ikke er nøye om de som jobber som lærere har lærerutdanning. De forsvarer denne bruken av ukvalifisert personell i kommunene for å holde skolehverdagen i gang. Det er også klart at det er betraktelig rimeligere, på kort sikt, å drive på skole på denne måten. Her må foreldre på banen og kreve at de som underviser faktisk er kvalifiserte. Elever og foresatte skal være sikre på at utdanningen elevene tar del i, gjennom hele deres utdanningsløp, ledes av en utdannet lærer eller lektor. Hvilke krav stiller du til de som skal undervise barna dine? Kvalitet og kunnskap koster i alle sektorer, også i utdanningssektoren. KS viser ikke gjennom årets tariffoppgjør at utdanning skal verdsettes. Denne kampen er viktig for barna våre og for skolens fremtid!