Dette er løftet vårt fra bror til bror. Vi vil bli gode mot menneskenes jord.
Dette skrev Nordahl Grieg i Til ungdommen. Ikke var han religiøs og ikke var han vitenskapsmann, Nordahl Grieg. Det får så være.
Hvis vi alle kan ha et felles målbilde, et felles ønske og intensjon, har vi et godt utgangspunkt for å lykkes. Kan vi enes om å bli gode mot jorda og hverandre, trenger vi knapt FNs bærekraftsmål.
Edelt er mennesket Jorden er rik! Finnes her nød og sult Skyldes det svik
Hva gjør vi med det? Hvor har vi gått oss vill på vegen når dette er bærekraftsmål 1, 2 og 3?
Utrydde fattigdom
Utrydde sult
God helse og livskvalitet
Hver tiende innbygger i verden sulter, og dette tallet er økende viser FN-rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World». Mellom 720 og 811 millioner mennesker opplevde sult i 2020, en dramatisk økning på mellom 118 og 161 millioner fra året før.
1,3 milliarder mennesker lever i stor fattigdom i verden. Halvparten av dem er barn.
20 prosent av befolkninga i verden bruker 80 prosent av ressursene. Det betyr at det bare er en femtedel igjen å dele for de resterende 80 prosent av verdens befolkning. Det meste av disse ressursene er hentet fra naturen.
Hvilken rolle skal eller kan verdens religioner ta? Er den enkeltes verdikompass ute av kurs?
Har vi vært for opptatt av kunnskap og faktagrunnlag, og tenkt for lite på hvordan legge grunnlag for gode verdier, etiske handlinger og valg?
Bærekraft og bærekraftsmålene står på tre pilarer. Det miljømessige, det økonomiske og det sosiale. Mye av bærekraftsdebatten har handlet om hvordan vi kan utvikle vår teknologi og våre økonomiske systemer på en slik måte at lokale og globale økosystemer kan tas vare på, utvikle seg og ivareta mennesket i et harmonisk forhold til miljøet. Bærekraft handler derfor om verdier. Men hvor kommer disse verdiene fra?
Vi trenger mer enn noen gang å føre tverrfaglige kunnskap sammen for å løse de store utfordringer knyttet til bærekraft og til dagens klimautfordringer. En arena for disse samtalene finner sted i disse dagene i Ålesund på konferansen «Global Sustainability: Science and Religion in Dialogue». På denne unike tverrfaglige arenaen møtes forskere fra hele verden for å arbeide med sentrale spørsmål om forholdet mellom bærekraft, naturvitenskap, religion og verdier. Våre regionale universitets- og høgskolemiljøer er medarrangører der foredragsholderne kommer fra fagområder som miljøvitenskap, sosiologi, naturvitenskap, religion og teologi.
Berekraft som den nye religionen
Skal vi komme noen veg, så må vi snakke sammen og vi må lytte til mennesker med innfallsvinkler ulike våre egne. Hvordan ville Mor Teresa grepet dette an? Eller Mahatma Gandhi? I hvilken ende ville Jesus, Buddha og Profeten Mohammed ha startet på oppgaven?
En slik konferanse vil gi oss ny og viktig innsikt som hjelper oss i arbeidet for et bærekraftig samfunn i nåtid og framtid.
Vårt forhold til naturen er sammensatt. Naturen er en ressurs, men ikke bare en økonomisk ressurs vi kan bruke av uhemmet. Naturen er mye mer enn det. Vi er knyttet til naturen på et dypere plan som mennesker. Vi er avhengige av naturen og vi er en del av den.
Hvilken rolle spiller livssynene våre når det gjelder synet vårt på bærekraft, på natur og miljøet rundt? For mange mennesker er det nettopp en spirituell og religiøs dimensjon ved naturen. Likevel har enkelte ment at kristendommen og andre religioner har bidratt til både utnytting og desakralisering av naturen.
Livssyn og religioner er viktige og avgjørende for mange menneskers liv og for hvordan tanker og verdier formes. Derfor er det viktig at naturvitenskap, teknologi og andre fagområder er i dialog med religionsfaglige eller etiske perspektiver på naturen.
Bedrifter med en høyere hensikt
Hvilken etisk rolle kan og bør næringslivet ta? I henhold til bærekraftsmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon, så er vi alle forpliktet til å ta et ansvar for hvordan vi bruker jordens ressurser. Dette gjelder for hele livsløpet til en vare. Vi er avhengig av næringslivsledere med gode etiske kompass. Kunnskapen finnes og må tas i bruk.
Det store spørsmålet er ikke dieselbil eller nullutslippsbåt. Det handler om å kunne tenke grønt og stort i en mørk verden.
Hvordan skal vi kunne ta vare på klima og på naturen når det er knapphet på ressurser, knapphet på mat, vann og sosial trygghet?
Det er ekstra vanskelig i tider som disse. Med krig, ødeleggelser og umenneskelige lidelser.
Vi vil ta vare på Skjønnheten, varmen Som om vi bar et barn Varsomt på armen