Det er mye som har skjedd i årets VM.

Det har vært mye sjokkerende i dette verdensmesterskapet. Fra spesielle resultater, til brudd på menneskerettigheter, og «dark horse»-lag som har overrasket hele verden, og ikke minst har Argentina vunnet VM. Der har også vært 6.500 migrantarbeidere som har omkommet gjennom arbeidet for stadionene. Hele verden har kronet Lionel Andrés Messi som verdens beste fotballspiller, samtidig som sportsjournalisten Grant Wahl døde av illebefinnende på samme stadion der Argentina spilte mot Nederland.

Jeg er norsk, men også marokkaner. Mamma er fra Vestrefjorden i Norge og pappa er fra Salé i Marokko . Jeg har hatt en fin oppvekst, men det har alltid vært vanskelig å føle seg annerledes.

Første gang i et arabisk/muslimsk land

Dette VM-et har vært spesielt for mange. På den ene siden har man fotballfans som heier på favorittspilleren sin mens andre heier på nasjonen sin. På den andre siden har vi de som har boikottet VM-et i Qatar av flere grunner, blant annet menneskerettigheter.

Fra den dagen det ble klart at det skulle bli VM i Qatar har det vært vanskelig for meg å avgjøre om jeg skulle se på eller ikke. Jeg endte opp med å se på verdensmesterskapet. På den ene siden er menneskerettigheter viktig for meg, men samtidig har lyst å se på fotball. Da havner man i et dilemma.

Hvis man ser hverandre sine poeng, og man setter seg i andres situasjon, vil man ha en bedre forståelse for hverandre. De som støtter VM i Qatar, og har skylapper om hva som har skjedd har en grunn til å mene det. Forestill deg at du er en muslim eller araber, og for første gang i din levetid skal det bli holdt VM i fotball i et muslimsk/arabisk land. Når dette hender er plutselig hele verden imot deg, og er negative. Det har mange muslimer og arabere opplevd før.

De som velger å boikotte verdsetter ikke bare fotballen, men også menneskerettigheter. En boikott påvirker seertallene som gir et dårligere utfall og omdømme for VM i Qatar. Noen ser ikke på, fordi de ikke greier å kose seg med fotballen, og tenke på at 6.500 migrantarbeidere mistet livet for å bygge stadioner til mesterskapet.

Det jeg og mange andre har lært gjennom dette VM-et er det enorme samholdet man skaper gjennom sport, og spesielt fotball. Samholdet som skapes ved landet eller kontinentet ditt spiller egentlig ingen rolle, fotballen samler mennesker. Dette er en av de fineste aspektene ved denne sporten.

Jeg har selv opplevd et enormt samhold. For meg har det spesielt vært Marokko, og ikke minst verdens beste spiller Lionel Messi. Fra starten av VM, har jeg hatt en positiv innstilling til de jeg har heiet på. Jeg hadde tro på at Marokko ville få andreplass i gruppen og Kroatia ville få førsteplassen. Slik endte det ikke, Marokko fikk førsteplassen og Kroatia andreplassen. I tredjeplassfinalen mellom nettopp disse to lagene trakk Kroatia det lengste strået, men i gruppen endte det 0–0.

Både norsk og marokkaner

Jeg er norsk, men også marokkaner. Mamma er fra Vestrefjorden i Norge og pappa er fra Salé i Marokko. Jeg har hatt en fin oppvekst, men det har alltid vært vanskelig å føle seg annerledes. På tross av dette har jeg alltid vært stolt av hvor jeg kommer fra. Etter dette VM-et føler jeg meg hel, nå er jeg ikke bare halv og halv. Neste gang jeg reiser til Marokko er jeg ikke bare nordmann, nå er jeg også marokkaner. Eventyret til Marokko har vært ekstra spesielt for meg, og de rundt meg. Mot alle odds kom Marokko seg til en semifinale, gjennom hardt arbeid og tillit ble de også det første afrikanske laget i en bronsefinale.

Marokko kapret gruppen, og Kroatia endte opp med medalje for andre strake VM på rad. Dermed en historisk bragd både for Marokko og Kroatia.

Det var et stort øyeblikk for Youssef Benamar da han i 2013 møtte daværende AafK-spiller Abderrazak Hamdallah fra Marokko. Foto: Privat

Stort for en liten gutt

I 2013 signerte Aalesund FK en spiss fra Olympic Safi, Abderrazak Hamdallah. Dette var stort for en liten gutt som aldri hadde hatt en marokkansk fotballspiller å se opp til. Hamdallah ble bare én sesong i AaFK. Den sesongen spilte han 30 kamper, og hadde 15 mål og 9 assist.

Dette er kanskje den beste spilleren som har spilt i norsk toppnivå. Jonatan Tollås Nation omtalte Hamdallah i podkasten, «Heia Fotball», at hvis han ble én sesong til i AaFK ville det blitt annerledes.

Nation ble spurt «Er Barrantes den beste spilleren du har spilt på lag med?» Svaret til Nation var; «Det er det tett mellom han (Barrantes) og Hamdallah» «Han scora jo bare 15 mål når han var der, men du satt med følelsen at hvis han bare fikk skolert seg litt mer nå til neste sesong, så kommer han til å score 30 mål»

Dette var slutten på eventyret hans i Norge, etter den ene sesongen i AaFK dro han til Guangzhou City i Kina. Etter 9 år spiller Hamdallah VM i Qatar for Marokko i en semifinale mot Frankrike.

Verden trenger samhold

Dette VM-et har vært langt ifra perfekt, til tross for det har det vært veldig underholdende. VM i Qatar har brutt en rekke menneskerettigheter, og de fikk arrangere sitt første VM på grunn av korrupsjonen i avstemningen desember 2010 i Østerrike, Zürich.

Ingenting i livet er perfekt. Ikke dette VM-et, ikke et lag og ingen spiller. I dette VM-et har spillerne og fansen vist samhold og Fair Play. For å få en bedre verden må politikere og de som har makt også vise samhold og Fair Play. Hvis verden hadde brydd seg like mye om hverandre som de har gjort for fansen og spillerne i VM, hadde fremtiden vært lys.

Beklageligvis lever vi ikke i en slik verden akkurat nå.

Med samhold kan vi oppnå alt, og da kan drømmer gå i oppfyllelse.