De 31. olympiske sommerlekene er i gang i Rio de Janeiro i Brasil. De skal foregå på 35 ulike konkurransearenaer og med deltakelse fra 206 land. Aldri har så mange land deltatt i et OL, og aldri har det vært OL i Sør-Amerika.

Etterpå skal regningene betales, og pengene mangler. Mange av anleggene vil stå ubrukte og forfalle. Det er ikke budsjetter for vedlikehold og etterbruk. Kanskje blir disse lekene nok en lærepenge for IOC om at det snart må være slutt med å påføre land slik gigantomani.

Også disse lekene vil være preget av kampen mot doping, og IOC har liten troverdighet i den kampen. 118 russiske utøvere er utestengt, men 271 russiske utøvere får delta, og det blir den minste russiske OL-troppen siden OL i Stockholm i 1912. Likevel er det mange som mener at det vil finnes dopere blant de russiske deltakerne, og det vil ikke overraske dersom man også etter disse lekene ved etterprøving vil finne dopingbruk. Ikke bare IOC, men internasjonal idrett generelt har en utfordring når det gjelder å kjempe for ren og rettferdig idrett.

Under IOC-president Thomas Bachs ledelse skjer det likevel positive ting. IOC har vedtatt 40 nøkterne reformforslag som skal gjøre slutt på gigantomanien. Byer som søker, skal få hjelp til å begrense omfanget, og det skal legges vekt på gjenbruk.

Det gjenstår å se om dette lar seg gjennomføre i praksis når ambisiøse nasjonale OL-komiteer konkurrerer om å tilby det største og beste arrangementet. For Brasil og for Rio sin ødelagte økonomi hadde det nok vært bedre om konkurrenten Chicago hadde OL.Det viktigste for oss som skal se på er at vi har tillit til at konkurransene er rettferdige og at de beste vinner.