Leder 9. august:

Jakten på grønne avgifter

Frp-leder Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande var i forrige uke i Canada for å studere effekten av såkalt grønn skatteveksling.  Foto: Foto: Julia Brännström Nordtug / Finansdepartementet / NTB scanpix

At avgifter virker trenger en ikke fly over Atlanteren for å skjønne

Leder

Frp-leder Siv Jensen var forrige uke sammen med Venstre-leder Trine Skei Grande i Canada for å lære om hvordan vi kan bruke miljøavgifter til å få ned utslippene. Vi trodde knapt vi skulle se en Frp-leder på en slik studietur, men vi skal la det ligge. At avgifter påvirker folks handlemønster trenger en ikke fly over Atlanteren for å få bekreftet.

Det er bare å spørre tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen om hva som skjedde da hun gjorde dieselbilene billigere. Svaret er, det virker.

Forskningsstiftelsen Cicero presenterte i går en ny undersøkelse om nordmenns forhold til miljøavgifter og det såkalt grønne skiftet. Den viser at folk i utgangspunktet er positive til miljøavgifter så lenge det er tydelig at pengene går til miljøtiltak. Skepsisen blir derimot betydelig høgere når det er uklart hva pengene faktisk går til og mistanken blir sådd om at avgiftene egentlig kun har som formål å øke inntektene til statskassen. Vårens flypassasjeravgift og det mislykkede forsøket på å innføre en avgift på bæreposer i plast, mener Cicero er gode eksempler på avgifter folk ikke vil ha. To avgifter Siv Jensen og Trine Skei Grande må ta mye av ansvaret for.

Her finner du flere av Sunnmørspostens ledere!

Det er kombinasjonene av pisk og gulrot som delstatene British Columbia i Canada har gjennomført som har fanget interessen til Jensen og Grande. Modellen er å legge tøffe miljøavgifter på det som forurenser for så gi store lettelser på det som ikke påvirker miljøet.

Ideen er like fascinerende som den er vanskelig å gjennomføre i praksis. Venstre ønsker kraftige økninger i drivstoffavgiftene, inntekter som skal øremerkes satsingen på jernbane. Et tiltak som effektiv vil ramme de delen av landet hvor en er avhengig av bilen og ikke har et togtilbud. Her er kjernen til problemet når en starter å øremerke bruken av avgifter. Inntektene fra skatter og avgifter har i alle år blitt brukt til å utjevne forskjeller mellom folk, mellom kommuner og mellom regioner. Begynner en å øremerke at penger fra en avgift skal gå til å redusere en annen, ryker lett denne balansen og noen blir vinnere mens andre blir tapere.

Å bruke avgifter på denne måten høres fascinerende ut, men vi er høyst usikre på om det er vegen å gå for å redusere utslipp og få i gang det grønne skiftet.