Årsaken til den store veksten i husholdningenes gjeld finner vi først og fremst i boligmarkedet. Drevet av lav rente, gode fradragsordninger og kraftig boligprisvekst har det vært svært lønnsomt å låne penger på bolig.
Parallelt med den sterke veksten i boliglån ser vi imidlertid også at forbrukslånene vokser kraftig. Ifølge Regjeringen er nå den samla forbruksgjelda i Norge på rundt 100 milliarder, og den vokser med rundt ti milliarder i året.
Veksten i kostbare forbrukslån gir særlig grunn til uro. Dette er lån som gjerne kommer på toppen av pantsikrede lån. Veksten i forbrukslån er også særlig høy blant unge låntakere, og fører låntakerne oftere inn i gjeldsfella.
Det er vanligvis enkelt å skaffe seg slik forbrukskreditt, og altfor mange løser akutte økonomiske problemer med slike lån. Når det i tillegg er mulig å skaffe seg lån fra mange ulike långivere, uten at disse vet om hverandre, kan problemene fort tårne seg opp.
Det er både i låntakere, långivere og samfunnets interesse å få bedre kontroll med disse lånene. Regjeringens forslag om å innføre et gjeldsregister vil være et viktig redskap i å gi långivere bedre grunnlag for sin kredittvurdering.
Innvendingen om at dette er et for sterkt inngrep i personvernet, er ikke et motargument som er tungtveiende nok. Dette må man kunne ta tilstrekkelig hensyn til i reguleringen av registeret, slik at opplysningene ikke kan misbrukes.
Det samme gjelder innvendingene om at dette skal etableres som et privat register, og ikke et offentlig register, som for eksempel Foretaksregisteret i Brønnøysund. Drifta av registeret må være underlagt streng offentlig kontroll.
Samtidig er det grunn til å advare mot at et register løser alle problemer. Fortsatt vil gode rutiner og et godt håndverk hos långiver være viktigere, og det er god grunn til å skjerpe kravene til kredittvurdering for alle typer lån.