Leder 2. februar:

«Byen har ikke råd til en langvarig utsettelse»

Hit men ikke lengre: Her vil den ene bomstasjonen stå, og 13.500 mennesker blir «stengt ute fra» både sentrum og sentrumsfunksjoner på Moa, mens andre sikres fri tilgang.  Foto: André Pedersen

Urettferdighet, og ikke minst følelsen av urettferdighet, må man ta på alvor.

Leder

Innkreving av bompenger er helt nødvendig for å få realisert tiltakene som så langt er lagt i bypakken for Ålesund. Historien fra de foregående bystyreperiodene har fortalt oss at alternativet er at ingenting skjer.

Og skal man først kreve inn bompenger, er hele poenget å ta betalt der det er trafikk for å få nødvendige inntekter innen fastsatt tid. Bomstasjoner som ingen trenger å passere er en meningsløs tanke.

Har du oversikten? Her er tiltakene i bypakken for Ålesund

Bomvedtaket Ålesund bystyre gjør i dag, vil derfor få konsekvenser både i lommebok og dagligliv for alle som kjører bil i byen. Det er et faktum som stadig flere av brukerne av vegnettet i Ålesund både har innsett og aksepterer. Det som er vanskeligere er følelsen av urettferdighet.

Urettferdighet, og ikke minst følelsen av urettferdighet, må man ta på alvor. Dette er også grunnleggende i retningslinjene for bomvegprosjekter. Sjøl om full rettferdighet ikke er oppnåelig, skal nytteprinsippet ligge til grunn. Det må være sammenheng mellom betaling og nytte.


Nytt forslag til bypakkebommer fikk flertall i formannskapet:

Sier ja til bompenger på Klipra og Moa

Én ting er politikerne i Ålesund rørende enige om: Bompenger blir aldri rettferdig.

I såkalte bypakker opererer man i tillegg med indirekte nytteverdi i tiltak som reduserer belastningen på vegnettet – slik som investeringer i sykkelveger og kollektivtransport. Men fortsatt er det altså et krav til rettferdig fordeling av belastningen og et nytteperspektiv i bunn.

Det er lett å forstå at mange føler at forslaget bystyret i dag skal ta stilling til, ikke oppleves rettferdig. Mens deler av byen får fri tilgang til viktige sentrumsfunksjoner enten i bysentrum eller Moa, møter andre en bom uansett.

Nå er ikke dette bildet svart-kvitt. Sjølsagt er det ikke bare forholdet mellom bosted og sentrumsfunksjoner som spiller inn på en families endelige bomregning. Dagliglivet til de fleste er mer sammensatt enn som så, og dette nyanserer bildet på belastningen betraktelig.

Likevel bør bystyret stille seg spørsmålet om dette er den mest rettferdige løsningen de kan få til. Er svaret nei, kan de koste på seg noen måneder ekstra med tid, men noe mer har ikke byen råd til. Byutviklingen i Ålesund har stått i stampe altfor lenge allerede.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!