Det skapes for få nye jobber. Det er alvorlig og en betydelig utfordring for norsk økonomi og arbeidsliv. Påstanden om at dette er det endelige beviset på at vi har en regjering som ikke duger, er likevel tuftet på et svakt grunnlag.

En sammenligning mellom hva som ble skapt under Stoltenbergs siste regjering og dagens Solberg-regjering blir ikke fruktbar uten at man tar omstendighetene med i betraktning. Når Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, bedriver slik sammenligning uten å ta med at oljeprisen har krasjlandet i mellomtiden, blir det tom retorikk uten troverdighet.

Da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 klatret oljeprisen og oljeinvesteringene jevnt og trutt fram til høsten 2008. Etter et brutalt fall i forbindelse med finanskrisen, steg oljeprisen sterkt før den igjen ble halvert i løpet av 2014.

I en økonomi som er så oljeavhengig som den norske, passerer ikke slike begivenheter uten at de merkes. Både det offentlige og næringslivet, langt utenfor de mest oljeavhengige næringene, taper kraft og arbeidsplasser forsvinner.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Nedkjølingen av norsk økonomi som fulgte av fallet i oljeprisen og oljeinvesteringene, førte blant annet til at antallet arbeidsinnvandrere falt kraftig. Fra 2014 til 2015 falt antallet førstegangs arbeidsinnvandrere med 16 prosent.

I samme periode har antallet sysselsatte i petroleumssektoren falt med mer enn 50.000. Det er for lettvint å sammenligne de nær 45.000 nye arbeidsplassene under Stoltenberg med Solberg-regjeringens 14.400.

En nødvendig omstilling må starte. Det må skapes flere nye jobber enn det som er tilfelle i dag, og flertallet av disse bør komme andre steder enn i petroleumssektoren. Dette må være Regjeringens jobb nummer en. Det er altfor mange som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

Arbeiderpartiet har, som alle andre, rett til å være utålmodige med tempoet i denne omstillinga – og til å være uenige i de grep som blir gjort. Men lettvint politisk retorikk basert på så overfladiske analyser som Tadjik gjør seg skyldig i, tjener verken omstillingen norsk økonomi må gjennom eller partienes kamp om velgerne til høsten.