Kontrasten mellom hverdagsvegen og drømmevegen er stor.

Og det er hverdagsvegen vi bruker når ungene skal til skole, barnehage og fotballtrening.

Drømmevegen vet vi ennå ikke når den kommer.

I alt er det 3.100 kilometer med fylkesveg i Møre og Romsdal.

Altfor mange av disse kilometerne er i dårlig forfatning.

Nå har noen i vegvesenet i Nord-Trøndelag funnet en enkel, og etter sigende effektiv, metode for å stabiliserer grunnforholdene på gamle veger såpass at det skal være mulig å legge asfalt uten at den er full av sprekker året etter.

Nå håper fylkespolitikerne å kunne kopierer det de gjør i Trøndelag.

Men i kjent stil mangler de penger. For det er ikke bare gamle veger som forfaller. Det gjelder også bruer, som det er mer enn 1.000 stykker av på vegene i fylket, i tillegg til at ferjekaier og ikke minst tunneler trenger oppgraderinger.

I sum utgjør dette knappe seks milliarder kroner.

Lite penger når de store fjordene skal krysses, men svært mye penger i alle andre sammenhenger.

Derfor er det litt påfallende å se alle milliardene som de neste årene skal brukes på nye stamveger i statlig regi, kontra det fylkene har til disposisjon for å vedlikeholde eksisterende veginvesteringer.

Fylkene fikk i fanget nedslitte veger og ferjekaier utgått på dato, mens staten kvittet seg med et problem.

Det er åpenbart behov for bedre stamveger og økt satsing på jernbane rundt de største byene, men det er samtidig elendig samfunnsøkonomi i å la infrastrukturinvesteringer på fylkesvegnettet forfalle.

For å hindre det, må fylkespolitikerne vise evne til tydelig prioritere vedlikehold, samtidig som fylkene fra statens side må settes i stand til å ta seg av denne viktige oppgaven.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!