Småbarnsforeldre bør sjøl få bestemme hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles mellom mor og far. Problemet er at det ikke bare er foreldrenes egen vilje som påvirker dette valget. Derfor er det klokt å beholde pappakvoten.

Etter forhandlinger med Kristelig Folkeparti og Venstre endte den i stedet opp med å redusere pappakvoten fra 14 til 10 uker. Det førte umiddelbart til at en mindre andel av fedrene tok sin tørn hjemme i barnets første leveår.

Nå snur Høyre. Landsmøtet vedtok etter intens debatt å fortsette med en egen fedrekvote som nå. Et mindretall kjempet hardt for å beholde formuleringen i programmet om at hele permisjonstiden må kunne fordeles fritt mellom foreldrene.

Denne kuvendingen kan virke paradoksal for et parti som legger stor vekt på prinsippet om den enkeltes frihet til å velge de løsningene som passer dem best. Med åpne øyne velger altså et rimelig klart flertall i landsmøtet å frata familiene denne friheten til sjøl å velge.

Så lenge holdninger hos arbeidsgivere, lønnsforskjeller mellom menn og kvinner og andre vesentlige faktorer fører til at familienes frie valg likevel ikke er reelt, er det fornuftig å beholde kvote. Kvoten bidrar til å styrke likestilling i hjemmet og styrker fars rettighet som omsorgsperson.

Det betyr ikke at prinsippet om den enkeltes frie valg bør legges bort for godt. Dette må fortsatt være den langsiktige målsettingen. Dette bør i utgangspunktet ikke være et område for statlig detaljstyring.

Når valgfriheten blir mer reell, vil fjerning av kvoten bety en mer rettferdig ordning. I dag mister mange deler av fedrekvoten fordi de ikke har mulighet til å benytte seg av den.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!