Det er på tide, og det er helt nødvendig for å ikke svekke en allerede tynnslitt tillit til politireformen.

Fra slutten av 2013 til slutten av fjoråret har særorganer og administrativ toppledelse i Politiet økt med 1.000 stillinger. Samtidig har politidistriktene blitt avspist med rundt 640 stillinger. Totalveksten er med andre ord stor, men rundt 60 prosent av veksten har altså skjedd sentralt.

Særlig er den kraftige veksten i Politidirektoratet i dårlig harmoni med refrenget ved hvert statsbudsjett om at bevilgningene skal gå til mer synlig politi. Mer musikalsk er sjølsagt ikke denne utviklinga når Justisdepartementet har vært under ledelse av et parti som skal drive avbyråkratisering.

Nå er sjølsagt ikke all vekst i politiets særorganer unødvendig byråkrativekst. Utviklinga i krimininalitetsbildet gir gode argumenter for å styrke disse. Det gjelder særlig der vi snakker om grenseoverskridende og organisert kriminalitet.

Det er viktig å samle spisset spesialkompetanse sentralt for å bekjempe denne – og for å være synlige på helt andre områder enn på gata. Noe må samles i særorganene for å gi slagkraft heller enn å smøres tynt utover.

Men det er lov å ha mer enn en tanke i hodet samtidig. Også politidistriktene trenger å bli tilført ressurser for å bygge opp kompetansemiljøer. I tillegg har det vært et klart uttalt politisk mål å øke politidekningen, men dette målet har i altfor stor grad blitt nedprioritert.

Justisminister Per-Willy Amundsen tar nå tak der hans forgjenger sviktet, og legger føringer for politiledelsen. Han lover nullvekst sentralt og kutt i Politidirektoratet. Samtlige av 655 nyutdannede i 2017 og de gjenværende fra 2016-kullet skal ansettes i distriktene.

Møre og Romsdal politidistrikt får sitt av dette med 60 nye stillinger i år. For et område som har ligget lengst unna det nasjonale målet for politidekning er det gledelig. For gjennomføringen av politireformen og for troverdigheten til denne hos folk flest og i etaten, er det tvingende nødvendig.