Det har aldri vært noe massivt folkekrav om å få kjøre 110 kilometer i timen på strekninga, og en slik standard er det heller ikke behov for nå.

Nå er det viktig å finne løsninger som gjør prosjektet mindre kostnadskrevende og dermed også bringe det nærmere realisering. Den voldsomme prisstigninga på å gjøre E39 ferjefri på strekninga mellom Kristiansand og Trondheim skyldes i stor grad stadig voksende ambisjoner.

Sjølsagt er det viktig å bygge for framtida, men om standardkravene fører til at vi aldri får satt spaden i jorda, hjelper det lite å legge planer. Det er lenge til vi trenger firefelts motorveg på alle strekninger der det blir foreslått nå.

Løftene om en ferjefri E39 ble gitt av den rødgrønne regjeringa i valgåret 2013. Senere er de bekreftet og gjentatt av dagens regjering, og det er bare et lite mindretall på Stortinget som ikke stiller seg bak denne visjonen.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Etter hvert som politikerne har skrevet mer på ønskelista og utrederne har gravd seg dypere i utfordringene, har mer omfattende og mer kostnadskrevende løsninger presset seg fram.

I 2013 var det anslått at prosjektet skulle koste 150 milliarder og at det kunne stå klart innen 20 år. Verken tidsplanen eller kostnadsoverslaget kommer til å holde. Det tok bare tre år før prisen var mer enn doblet.

Nasjonal transportplan blir vedtatt i Stortinget rett over helga. Der ligger Møreaksen inne med åtte milliarder kroner, to av disse milliardene er satt av i første seksårsperiode. Men det er også gitt klar beskjed om at kostnadene må ned. Dette gjelder flere E39-prosjekter, blant annet Hordfast.

Satsingen på E39 er en nødvendig investering i framtidig verdiskaping. Vi må også legge planer som gjør det mulig å heve standarden når det trengs. Der det er mest rasjonelt å bygge ut høyeste standard i første byggetrinn, bør vi også gjøre det nå.

Men det er ikke nødvendig å bygge ut til høy standard før behovet er der.