En meningsmåling nylig viste et knapt flertall for fortsatt britisk medlemskap.
Forrige mandag starta de formelle forhandlingene. Da kom statsminister Theresa May med britenes tilbud om hva som skal skje med de rundt tre millioner EU-borgere som bor i Storbritannia, og den i overkant av en million briter som bor i EU-land.
EU-lederne var ikke fornøyd med overgangsordningene. Det som her blir sluttresultatet vil få konsekvenser også for de 20.000 nordmennene som bor i Storbritannia, og de 14.000 britene som bor i Norge.
Britene har en svekket forhandlingsposisjon etter det konservative regjeringspartiets dårlige valgresultat. Nå sitter May på lånt tid, og med en regjering med et uavklart parlamentarisk grunnlag, samt et regjeringsparti som er splittet i synet på EU-medlemskap.
Eksperter på britisk politikk tror sjansen for at det kan bli en krasjlanding i Brexit-forhandlingene er økende.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Theresa May har som ambisjon full utmelding fra EU-systemet, såkalt «Hard» brexit. Det er det antakelig ikke flertall for i Parlamentet. En «Myk» brexit som sikrer britene tilgang til det indre markedet, er det britene ønsker seg, men da må de godta fri bevegelse både av arbeidskraft, kapital og tjenester, og det er særlig den manglende nasjonale kontrollen med arbeidsinnvandring, britene har mislikt.
Fra EUs side er det forsikret at døra vil stå åpen for britene inntil brexit-forhandlingene er ferdig i 2019.
Allerede før forhandlingene er kommet skikkelig i gang, har begge parter bundet seg opp i posisjoner som motparten umulig kan godta. Britene krever grensekontroll og uavhengighet fra EU-domstolen. Det vil normalt si det samme som farvel til det indre markedet. Noen norsk EØS-variant vil britene neppe godta. Britisk industri frykter konsekvensene av «Hard» brexit. Mange briter har fått kalde føtter, og en folkeavstemning om medlemskap i dag, ville nok ha gitt et flertall for å bli værende i EU.
En slik folkeavstemning vil antakelig kreve nyvalg og med seier for Labour.