Leder om kirkeasyl i Spjelkavik:

«Problematisk bruk av kirkeasyl»

Asyl Vi støtter biskop Ingeborg Midttømme som påpeker at kirka i saker som dreier seg om kirkeasyl ikke kan sette seg over norsk lov. 

Det er problematisk å bruke kirkerommet for å unndra seg et pålegg fra myndighetene eller domstolene

Leder

Moren og hennes åtte år gamle datter som nylig ble hentet ut av Spjelkavik kirke illustrerer dilemmaene som er knyttet til kirkeasyl. På den ene siden kirkens ønske om å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner, kontra rettsstatens krav til likebehandling og oppfølging av lovlig fattede vedtak. Det blir svært problematisk for alle parter i det øyeblikket en kan bruke kirkerommet for å unndra seg et pålegg fra myndigheten eller domstolene. Eller som biskop Ingeborg Midttømme sier det «vi kan ikke og vi vil ikke sette oss ut over norsk lov».

Saka med moren og datteren i Spjelkavik kirke er spesiell da det dreier seg om en barnefordelingssak. Den er behandlet i flere rettsinstanser i Norge. Hver gang er det konkludert med at barnefordelingssaken må behandles i Spania der de bodde.

Kirkeasyl er ingen vedtatt ordning. Det er en handling besluttet ut fra en konkret situasjon. Det å søke tilflukt i en kirke er en tradisjon som bygger på at kirka gir beskyttelse for mennesker som på en eller annen måte føler seg truet. Kirka har på denne måten gitt en periodisk beskyttelse for flere asylsøker som har fått sin sak avvist.

Som politimester Ingar Bøen påpeker var det daværende justisminister Grete Faremo som gjennom et rundskriv i 1993 ga beskjed om at politiet ikke skulle gå inn i en kirke for å hente ut personer som befant seg der. Det er et standpunkt vi forstår. Den typen maktbruk i et hellig rom vil virke støtende på mange og kan bli oppfattet som uanstendig.

Slik vi forstår det var derimot bruken av politi i Spjelkavik kirke ikke i strid med rundskrivet fra Faremo, fordi kirkelige instanser var involvert i beslutningen om å hente ut moren og hennes datter.

Leserinnlegg fra Soknerpdsleder Ketil Hjelset: Kyrkjeasylet i Spjelkavik

I sum viser dette det problematiske med å søke tilflukt i en kirke. En kirke kan ikke være et permanent oppholdssted for noen. Det betyr at disse sakene på et eller annet tidspunkt må finne en løsning. I praksis betyr det at den som sitter i kirkeasyl enten må få sin sak omgjort, eller at vedkommende må godta den avgjørelsen en domstolen eller myndighetene har besluttet.

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.