Sjøl om Senterpartiet ser ut til å ha passert formtoppen, kan det likevel nettopp bli dette som blir snubletråden for Erna & co.
Det er ikke bare de mest ihuga Senterparti-velgerne som er misfornøyde med distriktspolitikken under den sittende regjeringa. I alle partier mener flertallet av velgerne at sentrale myndigheter tar for lite hensyn til Utkant-Norge.
Ifølge tall fra Norsk medborgerpanel, presentert i Bergens Tidende i går, er til og med seks av ti Frp-velgere og annenhver Høyre-velger enige i dette. Størst misnøye er det naturlig nok i Senterpartiet, men velgerne til Kristelig Folkeparti er også sterkt skeptiske til hvordan utkantene blir behandla.
Det er ingen tvil om at regjeringens mange reformer er det som har skapt størst vind i segla til Senterpartiet. Partiets motstand mot kommunereformen og politireformen er trolig den viktigste årsaken til at partileder Trygve Slagsvold Vedum gjør et knallvalg i år.
På toppen av dette kommer EØS-spørsmålet, rovdyrdebatten, regionreformen og omleggingene i forsvaret, krydret med uro rundt flere lokalsjukehus – sjøl om det siste ikke er en like brennhet sak som for et par år siden. Senterpartiet er det partiet som har størst eierskap til det som måtte være av distriktsopprør. Det store spørsmålet valgdagen er hvor mange som lar dette avgjøre partivalget. Trøsten for Erna Solberg og Siv Jensen kan være at det er helt andre ting som avgjør partivalget for de fleste.
Likevel kan ingen partier legge seg bakpå i spørsmålet om distriktspolitikk i sluttspurten i valgkampen. KrF kan være sårbare på dette spørsmålet, ikke så mye på grunn av de konkrete politiske standpunktene, men fordi partiet linkes såpass tett opp til det den blåblå regjeringen har stått for.
Men heller ikke regjeringspartiene kan gå ut fra at kruttet i utkant-sakene har mistet sprengkraft, særlig ikke Fremskrittspartiet. Ingen bør derfor bli overrasket over at de siste dagene i valgkampen vil by på godbiter til distriktsvelgerne, som lekkasjer rundt Heimevernets framtid.